Litografisk gjengivelse av portrettfotografi av den norske forstmannen Marius Maximilian Selmer (1833-1916), antakelig klippet fra fagtidsskrift og montert i glass og ramme. Selme ...
Litografisk gjengivelse av portrettfotografi av den norske forstmannen Marius Maximilian Selmer (1833-1916), antakelig klippet fra fagtidsskrift og montert i glass og ramme. Selmer er fotografert i ei svart, dobbeltspent dressjakke med kvit skjorte og svart tversoversløyfe under. Da dette fotografiet ble tatt var han en middelaldrende mann med grått helskjegg og med bakoverstrøket hår, som var grått, i hvert fall på sidene. Selmer ble født i Bakke ved Flekkefjord i Vest-Agder, der faren var prest. Han tok eksamen artium i 1853 og anneneksamen året etter. Deretter avla Selmer juridisk embetseksamen i 1858. Med denne akademiske bakgrunnen fikk han statsstipend for å studere skogbruk i Tyskland, noe Selmer gjorde ved akademiene i Giessen (i Hessen) og Göttingen (Königlich Preußische Forstakademie Hannoversch Münden i Niedersachsen). I 1860 reiste han tilbake til Norge, hvor han først ble forstassistent i Nord-Trønderlag (Nordre Trondhjems Amt). Fire år seinere ble Selmer konstituert forstmester i denne regionen, en stilling som ble fast et par år seinere. I 1875 ble det opprettet et skogdirektørembete i Norge. Thorvald Mejdell ble tilbudt denne stillingen, men han avslo. I stedet var det Marius Maximilian Selmer som ble den første norske skogdirektøren, en stilling han hadde i 27 år. Sannsynligvis var det innsatsen i skogkommisjonen av 1874 som gjorde Selmer til en interessant kandidat for det øverste embetet i norsk skogbruk. Embetet førte ham inn i flere slike utvalg. Han var dessuten formann i Den norske Forstforening. Som skogdirektør strevde han for å fremme en etat som ikke var ubetinget populær blant skogeierne, som var vant til å drive skogene sine uten innblanding fra statlig ekspertise. Det var heller ingen enkel oppgave å skaffe midler til å administrere og å fremme skogbruket i en periode da næringa var i en nedgangskonjunktur. Selmer høstet likevel anerkjennelse for at han greide å bygge opp en velfungerende skogetat, noe som blant annet kom til uttrykk ved at han ble tildelt St. Olavs orden. Selmers virke som skogbyråkrat tok all hans tid. Hans faglitterære produksjon er derfor begrenset til rapporter, årsmeldinger og en del mindre artikler som ble publisert i dagspressen.
About the object
about
Trykt gjengivelse av fotografi av den noske forstmannen Marius Maximilian Selmer (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei gla... Trykt gjengivelse av fotografi av den noske forstmannen Marius Maximilian Selmer (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate i ramma, og støttet opp av ei grå papplate på baksida. Plata er festet til treramma ved hjelp av spiker. Ramma har ringformet oppheng.
SubjectLitografisk gjengivelse av portrettfotografi av den norske forstmannen Marius Maximilian Selmer (1833-1916), antakelig klippet fra fagtidsskrift og montert i glass og ramme. Selmer er fotografert i ei svart, dobbeltspent dressjakke med kvit skjorte og svart tversoversløyfe under. Da dette fotografiet ble tatt var han en middelaldrende mann med grått helskjegg og med bakoverstrøket hår, som var grått, i hvert fall på sidene. Selmer ble født i Bakke ved Flekkefjord i Vest-Agder, der faren var prest. Han tok eksamen artium i 1853 og anneneksamen året etter. Deretter avla Selmer juridisk embetseksamen i 1858. Med denne akademiske bakgrunnen fikk han statsstipend for å studere skogbruk i Tyskland, noe Selmer gjorde ved akademiene i Giessen (i Hessen) og Göttingen (Königlich Preußische Forstakademie Hannoversch Münden i Niedersachsen). I 1860 reiste han tilbake til Norge, hvor han først ble forstassistent i Nord-Trønderlag (Nordre Trondhjems Amt). Fire år seinere ble Selmer konstituert forstmester i denne regionen, en stilling som ble fast et par år seinere. I 1875 ble det opprettet et skogdirektørembete i Norge. Thorvald Mejdell ble tilbudt denne stillingen, men han avslo. I stedet var det Marius Maximilian Selmer som ble den første norske skogdirektøren, en stilling han hadde i 27 år. Sannsynligvis var det innsatsen i skogkommisjonen av 1874 som gjorde Selmer til en interessant kandidat for det øverste embetet i norsk skogbruk. Embetet førte ham inn i flere slike utvalg. Han var dessuten formann i Den norske Forstforening. Som skogdirektør strevde han for å fremme en etat som ikke var ubetinget populær blant skogeierne, som var vant til å drive skogene sine uten innblanding fra statlig ekspertise. Det var heller ingen enkel oppgave å skaffe midler til å administrere og å fremme skogbruket i en periode da næringa var i en nedgangskonjunktur. Selmer høstet likevel anerkjennelse for at han greide å bygge opp en velfungerende skogetat, noe som blant annet kom til uttrykk ved at han ble tildelt St. Olavs orden. Selmers virke som skogbyråkrat tok all hans tid. Hans faglitterære produksjon er derfor begrenset til rapporter, årsmeldinger og en del mindre artikler som ble publisert i dagspressen.
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».