Litografisk portrett av den norske forstmannen Johannes Schiøtz (1835-1897). Schiøtz er portrettert i mørk dress med vest og kvit skjorte under. Han later til å hatt et hvitt sli ...
Litografisk portrett av den norske forstmannen Johannes Schiøtz (1835-1897). Schiøtz er portrettert i mørk dress med vest og kvit skjorte under. Han later til å hatt et hvitt slips i halsen. Schiøtz hadde helskjegg og sidekjemt hår da dette portrettet ble lagd. Johannes Schiøtz ble født i Stavanger, der hans juristfar var fogd. Johannes Schiøtz tok eksamen artium i 1853 og anneneksamen året etter. Deretter gav han seg i kast med jusstudier, som ble avsluttet i 1859. I stedet for å søke et juridisk embete søkte han imidlertid statsstipend for å reise til Tyskland og studere skogbruk. Dette førte ham først til akademiet i Aschaffenburg (1859-1860), deretter til Tharandt (1860-1861). Etter hjemkomsten til Norge ble han ansatt som statens forstassistent i Sør-Trøndelag, med Peter Christen Asbjørnsen som overordnet forstmester. I 1873 ble Schiøtz skoginspektør ved Røros verk, inntil han tre år seinere ble utnevnt til forstmester i Sør-Trøndelag og Romsdalen. Etter omorganiseringa av det statlige skogvesenet i midten av 1890-åra ble Romsdalen lagt inn under et annet distrikt. Schiøtz fortsatte som leder for den statlige skogetaten i Sør-Trøndelag. Schiøtz gjorde seg særlig faglig bemerket gjennom sin pionerinnsats for skogkultur og skogreising i Trondheimsområdet. Han satte i gang store planteforsøk i Bymarka, og Trondheim kommune hedret ham ved å reise en statue til hans minne.
About the object
about
Trykt gjengivelse av fotografi av den noske forstmannen Johannes Schiøtz (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate ... Trykt gjengivelse av fotografi av den noske forstmannen Johannes Schiøtz (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate i ramma, og støttet opp av ei grå papplate på baksida. Plata er festet til treramma ved hjelp av spiker. Ramma har ringformet oppheng.
SubjectLitografisk portrett av den norske forstmannen Johannes Schiøtz (1835-1897). Schiøtz er portrettert i mørk dress med vest og kvit skjorte under. Han later til å hatt et hvitt slips i halsen. Schiøtz hadde helskjegg og sidekjemt hår da dette portrettet ble lagd. Johannes Schiøtz ble født i Stavanger, der hans juristfar var fogd. Johannes Schiøtz tok eksamen artium i 1853 og anneneksamen året etter. Deretter gav han seg i kast med jusstudier, som ble avsluttet i 1859. I stedet for å søke et juridisk embete søkte han imidlertid statsstipend for å reise til Tyskland og studere skogbruk. Dette førte ham først til akademiet i Aschaffenburg (1859-1860), deretter til Tharandt (1860-1861). Etter hjemkomsten til Norge ble han ansatt som statens forstassistent i Sør-Trøndelag, med Peter Christen Asbjørnsen som overordnet forstmester. I 1873 ble Schiøtz skoginspektør ved Røros verk, inntil han tre år seinere ble utnevnt til forstmester i Sør-Trøndelag og Romsdalen. Etter omorganiseringa av det statlige skogvesenet i midten av 1890-åra ble Romsdalen lagt inn under et annet distrikt. Schiøtz fortsatte som leder for den statlige skogetaten i Sør-Trøndelag. Schiøtz gjorde seg særlig faglig bemerket gjennom sin pionerinnsats for skogkultur og skogreising i Trondheimsområdet. Han satte i gang store planteforsøk i Bymarka, og Trondheim kommune hedret ham ved å reise en statue til hans minne.
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».