Litografisk gjengivelse av fotografisk portrett av den norske forstmannen Thorvald Mejdell (1824-1908). Portrettet er øyensynlig klippet (ovalt) fra en rastrert trykksak. Vi ser ...
Litografisk gjengivelse av fotografisk portrett av den norske forstmannen Thorvald Mejdell (1824-1908). Portrettet er øyensynlig klippet (ovalt) fra en rastrert trykksak. Vi ser forstmesterens ansikt, hals og deler av brystet. Han var kledd i mørk dress med kvit skjorte og slips under. Da dette fotografiet ble tatt hadde Mejdell grålig, sidekjemt hår og markert kinnskjegg. Thorvald Mejdell var offisersønn, født i Ringsaker i Hedmark. Han tok eksamen artium i 1842, og fem år seinere var han ferdigutdannet mineralogisk kandidat. De unge kandidaten ble ansatt ved Kongsberg sølvverk, i en stilling der han fikk ansvar for sølvverkets skoger, som fortsatt var en viktig del av virksomhetens ressursforråd. Mejdell opparbeidet seg raskt kunnskap om skogen og skogbruket, og han ble derfor oppnevnt som medlem i en offentlig kommisjon som skulle undersøke skogen i Rendalen allmenning, hvor Røros kobberverk hadde tæret hardt på ressursene. At skogsdriftene gikk hardt ut over ressursgrunnlaget var ikke spesielt for dette området. Norske embetsmenn hadde levert bekymrete rapporter om «rovhogster» i mange generasjoner. Myndighetene hadde forsøkt å stanse denne negative utviklinga gjennom restriksjoner, uten at dette hadde ønsket virkning. Under behandlinga av statsbudsjettet for perioden 1853-54 foreslo imidlertid statsminister Frederik Stang at det skulle bevilges midler til «Ophold i Udlandet for Mænd, der attraa at studere Forstvidenskaben». Mineralogen Mejdell og juristen Jacob Bøckmann Barth var de første som fikk reise til Tyskland for å studere skogbruk med slike stipender. Mejdell reiste til forstakademiet i Tharandt i Sachsen, hvor han oppholdt seg i perioden 1852-1855. Etter hjemkomsten ble både Mejdell og Barth ansatt som statens rådgivere i skogsaker. Fra 1857 ble han forstmester på Hedmarken. Deretter – fra 1861 til 1875 – var han forstmester og overbestyrer for skogene som Opplysningsvesenets fond disponerte. Mejdell var også den foretrukne kandidaten til det riksdekkende skogdirektørembetet, som ble opprettet i 1874. Av en eller annen grunn avslo han tilbudet, og trakk seg fra sine offentlige embeter. I stedet arbeidet han som forstmester for selskapskogene til Kiær & Co, inntil han avsluttet sin yrkesaktive karriere i 1892. Tidlig i sin karriere (1858) skrev Mejdell boka «Om Foranstaltninger til en mere husholderisk Behandling af Norges Skove» og ei bok om skogene langs Arendalsvassdraget. Seinere publiserte han mest artikler i fagtidsskrifter og aviser.
About the object
about
Trykt gjengivelse av fotografi av den norske forstmannen og skogdirektøren Thorvald Mejdell (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 1 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt... Trykt gjengivelse av fotografi av den norske forstmannen og skogdirektøren Thorvald Mejdell (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 1 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate i ramma, og støttet opp av ei gulgrå papplate på baksida. Plata er festet til treramma ved hjelp av spiker. Ramma har ringformet oppheng.
SubjectLitografisk gjengivelse av fotografisk portrett av den norske forstmannen Thorvald Mejdell (1824-1908). Portrettet er øyensynlig klippet (ovalt) fra en rastrert trykksak. Vi ser forstmesterens ansikt, hals og deler av brystet. Han var kledd i mørk dress med kvit skjorte og slips under. Da dette fotografiet ble tatt hadde Mejdell grålig, sidekjemt hår og markert kinnskjegg. Thorvald Mejdell var offisersønn, født i Ringsaker i Hedmark. Han tok eksamen artium i 1842, og fem år seinere var han ferdigutdannet mineralogisk kandidat. De unge kandidaten ble ansatt ved Kongsberg sølvverk, i en stilling der han fikk ansvar for sølvverkets skoger, som fortsatt var en viktig del av virksomhetens ressursforråd. Mejdell opparbeidet seg raskt kunnskap om skogen og skogbruket, og han ble derfor oppnevnt som medlem i en offentlig kommisjon som skulle undersøke skogen i Rendalen allmenning, hvor Røros kobberverk hadde tæret hardt på ressursene. At skogsdriftene gikk hardt ut over ressursgrunnlaget var ikke spesielt for dette området. Norske embetsmenn hadde levert bekymrete rapporter om «rovhogster» i mange generasjoner. Myndighetene hadde forsøkt å stanse denne negative utviklinga gjennom restriksjoner, uten at dette hadde ønsket virkning. Under behandlinga av statsbudsjettet for perioden 1853-54 foreslo imidlertid statsminister Frederik Stang at det skulle bevilges midler til «Ophold i Udlandet for Mænd, der attraa at studere Forstvidenskaben». Mineralogen Mejdell og juristen Jacob Bøckmann Barth var de første som fikk reise til Tyskland for å studere skogbruk med slike stipender. Mejdell reiste til forstakademiet i Tharandt i Sachsen, hvor han oppholdt seg i perioden 1852-1855. Etter hjemkomsten ble både Mejdell og Barth ansatt som statens rådgivere i skogsaker. Fra 1857 ble han forstmester på Hedmarken. Deretter – fra 1861 til 1875 – var han forstmester og overbestyrer for skogene som Opplysningsvesenets fond disponerte. Mejdell var også den foretrukne kandidaten til det riksdekkende skogdirektørembetet, som ble opprettet i 1874. Av en eller annen grunn avslo han tilbudet, og trakk seg fra sine offentlige embeter. I stedet arbeidet han som forstmester for selskapskogene til Kiær & Co, inntil han avsluttet sin yrkesaktive karriere i 1892. Tidlig i sin karriere (1858) skrev Mejdell boka «Om Foranstaltninger til en mere husholderisk Behandling af Norges Skove» og ei bok om skogene langs Arendalsvassdraget. Seinere publiserte han mest artikler i fagtidsskrifter og aviser.
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».