Litografisk portrett av den tyske forstmannen Georg Ludwig Hartig (1764-1837). Hartig er avbildet som en middelaldrende mann, kledd i dobbeltkneppet dressjakke med en orden på sla ...
Litografisk portrett av den tyske forstmannen Georg Ludwig Hartig (1764-1837). Hartig er avbildet som en middelaldrende mann, kledd i dobbeltkneppet dressjakke med en orden på slaget midt på brystet og med ei slags kvit sløyfe i halsen. Han har grålig hår med et slags midtskill i panna, og er glattbarbert. Georg Ludwig Hartig var født i Gladbach i den tyske delstaten Hessen, og i en familie der både faren og bestefaren hadde markert seg som skogeksperter. Fra 1781 til 1783 studerte Georg Ludwig Hartig ved Universitetet for kameralvitenskap i Giessen. Etter endt utdanning ble han ansatt som forstmester hos en fyrste i Hungen, hvor han også underviste interessert ungdom i noe han karakteriserte som «Meistershule». I 1797 engasjerte fyrsten av Oranien-Nassau den dyktige fagmannen Georg Ludwig Hartig som «Landesforstmeister». Også i denne stillingen drev han undervisning med studenter fra flere land. Da Napoleons franske styrker erobret Oranien-Nassau i 1805 falt stillingen til Georg Ludwig Hartig bort. Året etter ble han skoginspektør i Stuttgart, og fem år seinere fikk han en liknende stilling i Berlin. Også der fortsatte han å undervise i skogbruk. I 1830 ble han hedret med et æresprofessorat ved universitetet i Berlin. Georg Ludwig Hartig skrev en rekke lærebøker og håndbøker for skogfunksjonærer og jegere. Den av bøkene hans som fikk størst gjennomslagskraft var antakelig «Anweisung zur Holzucht für Förster und die es werden wollen». Dette var en av de første trykte presentasjoner av alle de viktigste treslagene og deres egenskaper med skjøtselsanvisninger. Hartig var spesielt opptatt av bøkeskogen. Han hadde stor tro på tette bestand og advarte mot uttynning. Foryngelse så han helst for seg gjennom tette skjermstillinger. Preferansene for tett skog fikk kritikerne til å karakterisere Hartig og elevene hans som «Dunkelmänner» - mørkemenn. Også Georg Ludwig Hartigs sønn Theodor (1805-1880) og sønnesønnen Robert Hartig (1839-1901) var framstående forstmenn.
About the object
about
Innrammet litografisk portrett av forstmannen Georg Ludwig Hartig (se fanen «Motiv») med hans navn under. Avbildningen er basert på et litografisk arbeid som er signert "Schertle". Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 2... Innrammet litografisk portrett av forstmannen Georg Ludwig Hartig (se fanen «Motiv») med hans navn under. Avbildningen er basert på et litografisk arbeid som er signert "Schertle". Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 1 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate i ramma, og støttet opp av ei gulgrå papplate på baksida. Plata er festet til treramma ved hjelp av spiker. Ramma har ringformet oppheng.
SubjectLitografisk portrett av den tyske forstmannen Georg Ludwig Hartig (1764-1837). Hartig er avbildet som en middelaldrende mann, kledd i dobbeltkneppet dressjakke med en orden på slaget midt på brystet og med ei slags kvit sløyfe i halsen. Han har grålig hår med et slags midtskill i panna, og er glattbarbert. Georg Ludwig Hartig var født i Gladbach i den tyske delstaten Hessen, og i en familie der både faren og bestefaren hadde markert seg som skogeksperter. Fra 1781 til 1783 studerte Georg Ludwig Hartig ved Universitetet for kameralvitenskap i Giessen. Etter endt utdanning ble han ansatt som forstmester hos en fyrste i Hungen, hvor han også underviste interessert ungdom i noe han karakteriserte som «Meistershule». I 1797 engasjerte fyrsten av Oranien-Nassau den dyktige fagmannen Georg Ludwig Hartig som «Landesforstmeister». Også i denne stillingen drev han undervisning med studenter fra flere land. Da Napoleons franske styrker erobret Oranien-Nassau i 1805 falt stillingen til Georg Ludwig Hartig bort. Året etter ble han skoginspektør i Stuttgart, og fem år seinere fikk han en liknende stilling i Berlin. Også der fortsatte han å undervise i skogbruk. I 1830 ble han hedret med et æresprofessorat ved universitetet i Berlin. Georg Ludwig Hartig skrev en rekke lærebøker og håndbøker for skogfunksjonærer og jegere. Den av bøkene hans som fikk størst gjennomslagskraft var antakelig «Anweisung zur Holzucht für Förster und die es werden wollen». Dette var en av de første trykte presentasjoner av alle de viktigste treslagene og deres egenskaper med skjøtselsanvisninger. Hartig var spesielt opptatt av bøkeskogen. Han hadde stor tro på tette bestand og advarte mot uttynning. Foryngelse så han helst for seg gjennom tette skjermstillinger. Preferansene for tett skog fikk kritikerne til å karakterisere Hartig og elevene hans som «Dunkelmänner» - mørkemenn. Også Georg Ludwig Hartigs sønn Theodor (1805-1880) og sønnesønnen Robert Hartig (1839-1901) var framstående forstmenn.
Primær, Stempel (Påtrykt under portrettet, «Schertle» er antakelig grafikerens navn, «GEORG LUDWIG HARTIG» er den portrettertes navn): «Schertle GEORG LUDWIG HARTIG»
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».