Portrett av forstmannen Adolf Cieslar (1858-1934). Det dreier seg om en litografisk gjengivelse av et fotografi, som viser nevnte Cieslar, kledd i dressjakke med vest, kvit skjort ...
Portrett av forstmannen Adolf Cieslar (1858-1934). Det dreier seg om en litografisk gjengivelse av et fotografi, som viser nevnte Cieslar, kledd i dressjakke med vest, kvit skjorte og tversoversløyfe under. Han hadde grålig helskjegg og kortklipt, grått hår. Fotografiet som ligger til grunn for dette bildet er åpenbart tatt i et studio. Vi ser brystet, skuldrene og hodet til Cieslar.
Adolf Cieslar ble født i den lille østerrikske byen Teschen i 1858. Som 18-åring lot han seg immatrikulere ved universitetet i Wien, der han studerte botanikk og plantefysiologi. Utdanninga hans fortsatte ved den østerrikske landbrukshøgskolen, der han studerte skogbruk. Cieslars studier ble avslutttet med et avhandlingsarbeid om hvilken innflytelse kjemien i jordsmonnet og lyset hadde for trærnes frøkvalitet. Med den kompetansen han skaffet seg som student ble han ansatt ved den forstlige forsøksstasjonen i Mariabrunn, hvor Cieslar tok initiativet til planteforsøk og ikke minst et laboratorium for testing av skogfrø. Den forstlige forsøksstasjonen i Mariabrunn lå helt i forskningsfronten på sitt fagfelt, og ble forbilde for beslektete fagmiljøer i mange land. Cieslar sjøl redegjorde for virksomheten gjennom en serie publikasjoner, blant annet bøker med titler som «Die Notwendigkeit der Samenkontrolle und die Gründung einer Station für dieselbe bei forstlichen Versuchleitung Mariabrunn», «Die Zuchtwahl in der Forstwissenshaft» og «Die Bedeutung der klimatschen Varietäten unseren Holzarten für den Waldbau». Med et voksende ry som skogforsker fikk Cieslar også posisjoner, blant annet i direksjonen for det østerrikske statsskogbruket. Han fikk også ansvar for undervisninga i skoglig produksjonslære ved jord- og skogbrukshøgskolen hvor han sjøl hadde studert, og en periode var han også rektor. Dessuten var han gjennom mange år redaktør for et østerriksk skogtidsskrift. Cieslar ble dessuten utnevnt til ærsdoktor ved kjente utdanningsinstitusjoner for skogakademikere – i München, Eberswalde og Tharandt (ved Dresden). Han døde i 1934 i Wien.
About the object
about
Innrammet litografisk portrett av forstmannen Adolf Cieslar (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 2 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate i ramma, og s... Innrammet litografisk portrett av forstmannen Adolf Cieslar (se fanen «Motiv»). Ramma er lagt av 1, 6 centimeter brede og 0, 5 centimeter tjukke lister av et lyst, hardt treslag, antakelig eik. Ramma er 16, 2 centimeter bred 21, 3 centimeter høy. Bladet med det litografiske portrettet på er lagt mot ei glassplate i ramma, og støttet opp av ei gråbrun papplate på baksida. Plata er festet til treramma ved hjelp av spiker. Ramma har ringformet oppheng.
Subject
Portrett av forstmannen Adolf Cieslar (1858-1934). Det dreier seg om en litografisk gjengivelse av et fotografi, som viser nevnte Cieslar, kledd i dressjakke med vest, kvit skjorte og tversoversløyfe under. Han hadde grålig helskjegg og kortklipt, grått hår. Fotografiet som ligger til grunn for dette bildet er åpenbart tatt i et studio. Vi ser brystet, skuldrene og hodet til Cieslar.
Adolf Cieslar ble født i den lille østerrikske byen Teschen i 1858. Som 18-åring lot han seg immatrikulere ved universitetet i Wien, der han studerte botanikk og plantefysiologi. Utdanninga hans fortsatte ved den østerrikske landbrukshøgskolen, der han studerte skogbruk. Cieslars studier ble avslutttet med et avhandlingsarbeid om hvilken innflytelse kjemien i jordsmonnet og lyset hadde for trærnes frøkvalitet. Med den kompetansen han skaffet seg som student ble han ansatt ved den forstlige forsøksstasjonen i Mariabrunn, hvor Cieslar tok initiativet til planteforsøk og ikke minst et laboratorium for testing av skogfrø. Den forstlige forsøksstasjonen i Mariabrunn lå helt i forskningsfronten på sitt fagfelt, og ble forbilde for beslektete fagmiljøer i mange land. Cieslar sjøl redegjorde for virksomheten gjennom en serie publikasjoner, blant annet bøker med titler som «Die Notwendigkeit der Samenkontrolle und die Gründung einer Station für dieselbe bei forstlichen Versuchleitung Mariabrunn», «Die Zuchtwahl in der Forstwissenshaft» og «Die Bedeutung der klimatschen Varietäten unseren Holzarten für den Waldbau». Med et voksende ry som skogforsker fikk Cieslar også posisjoner, blant annet i direksjonen for det østerrikske statsskogbruket. Han fikk også ansvar for undervisninga i skoglig produksjonslære ved jord- og skogbrukshøgskolen hvor han sjøl hadde studert, og en periode var han også rektor. Dessuten var han gjennom mange år redaktør for et østerriksk skogtidsskrift. Cieslar ble dessuten utnevnt til ærsdoktor ved kjente utdanningsinstitusjoner for skogakademikere – i München, Eberswalde og Tharandt (ved Dresden). Han døde i 1934 i Wien.
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».