Sister

Sisteren er et lite, gitarlignende instrument som var populært i Europa fra renessansen fram til begynnelsen av 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet har instrumentet vært populært i de øvre sjikt i samfunnet, også i Norge. Det ble brukt til sangakkompagnement og til selvstendig instrumentalspill. Instrumentet har ikke minst vært dikterens instrument. En kan nevne C.M. Bellmann hvis "luta" var en sister, Norges første bygdemålsdikter Edvard Storm som har etterlatt seg en notebok med sister-tabulatorer (Rugstad 1978) og Johan Nordahl Brun som tok sin "nystemte cithar i hende".

Blant sisterne i Norsk Folkemuseums samling finner vi et instrument med såkalt klokke/pæreform, signert "Amund Hansen / Frederichshald Anno 1787". Den har fire doble og to enkle strenger. Sisteren har vært utstyrt med capo d'ast som har vært festet i skruehull gjennom halsen. Instrumentet har lokk av gran og bunn og sarg av lønn.

Det er i alt bevart ca. 20 instrumenter signert "Amund Hansen, Frederichshald". Det eldste (datert 1779) er klokkeformet, noen er pæreformet, mens 17 instrumenter datert mellom 1787 og 1804 har klokke/pæreform - en form som kanskje er utviklet av Amund Hansen. At det er bevart over 20 slike instrumenter laget av en instrumentmaker i en norsk småby sier noe om instrumentets popularitet på slutten av 1700-tallet. Men vil vi vite mer om produsenten enn at han var en dyktig håndverker, må vi gå til skriftlige kilder.

Det finnes kilder (Kirkebok for Vinger, panteregister fra 1794, branntakstprotokoll fra 1797 og folketellingen fra 1801) som kan gi noen få knappe opplysninger om instrumentmakeren Amund Hansens liv. Han var født i Vinger i 1734. I 1797 eide han en eiendom i Elvestrædet i Halden, i folketellingen av 1801 finner vi ham registrert som "Amund Hansen Huusbonde, 63 aar, ugift, Hoboist ved Sydenfieldske Regiment".

Produksjon - 1806

Bruk

Eierskap