Motorvogn

Bensindrevet motorvogn litra Bmbo type 1 nr. 2672, tidligere litra Cmbo type 1.

Da det skulle anskaffes motorvogner til persontrafikken mellom Stavanger og Flekkefjord, valgte NSB en helt ny og epokegjørende konstruksjon med selvbærende vognkasse bygget i duraluminium. Bare spanter, takbuer og tverrbjelker i underrammen samt boggirammene var av stål. Vogntypen ble utviklet i et samarbeid mellom NSB og Strømmens Værksted. Vognene fikk førerrom i begge ender. Framdriften ble besørget av to maskinanlegg, hvert med en Buda 120 hk bensinmotor plassert under hvert sitt dobbeltsete i midten av vognen. Motorene var opphengt under gulvet ved midten av vognkassen, men trukket ut til hver sin side. De var såpass høye at de raget litt opp over gulvet og ble derfor anbrakt under et dobbeltsete. Boggiene var av en lett konstruksjon med innerakslene var drivaksler og med utvendig trommelbremse på alle hjul. Vognene fikk en firetrinns girkasse med synkroniserte koblinger manøvrert med trykkluft, konstruert av NSB. Girkassen var bygget av Brødrene Sundt, Oslo.

For å holde vekten nede ble det også konstruert en ny og meget lett boggitype, som bare veide ca. 2000 kg med bolster. Akselkassene var fast lagret i gummiblokker i boggirammens sidebjelker. Vognvekten ble overført gjennom langsgående bladfjærer, opphengt i boggirammen nær hjulene, og gjennom en rullesektor ved bolsterets begge ender. Dermed oppnådde man avlastning av både bolsterbjelke, boggi og boggiramme. Dette prinsippet viste seg vellykket og ble senere anvendt ved nyere typer motorvogner samt ved noen personvogntyper.

Da vognene skulle brukes i trafikk på lengre strekninger, fikk de faste seter med høye rygger. Det var 56 sitteplasser fordelt på tre avdelinger. Vognene hadde en tjenestevekt på 18,7 tonn og en største hastighet på 60 km/t.

Etter prøvekjøring og opplæring ble vognene satt inn i hurtigtogene mellom Stavanger, Egersund og Flekkefjord fra 2. januar 1933. I disse togene gikk de fast med en boggivogn, men kunne trekke to.

De viste seg å være av en god konstruksjon, og sammen med fire to-akslede motorvogner besørget de store deler av persontrafikken mellom Stavanger og Flekkefjord frem til banen ble omlagt til normalspor i 1944. Deretter ble 2673 noe brukt mellom Egersund G og N. Vognene 2672 og 2673 ble i 1945 overført til Vestfoldbanen, mens nr. 2674 og 2675 kom til Setesdalsbanen. Dit kom også de to førstnevnte etter at Vestfoldbanen var lagt om til normalt spor i 1949.

NSB hadde store vanskeligheter med å holde motorene i drift etter krigen pga delemangel. En gang etter at vognene kom til Setesdalsbanen – kanskje rundt 1950 – ble Buda-motorene skiftet ut med amerikanske Hercules HXB-motorer med 110 hk. ytelse. Dette medførte montering av noen ekstra luker i vognsiden for kjøling av eksoskanalen. Motorene var noen bensinslukere og med tilhengervogn gikk det med 10-12 liter per mil.

På Setesdalsbanen var de i bruk helt fram til nedleggelsen i 1962. Nr. 2672 er bevart ved Setesdalsbanen og ble noe brukt på museumsbanen på 1970-tallet før den måtte hensettes. Museumsbanen overtok også nr. 2674, men denne ble hugget først på 1970-tallet.

Svenske AB Lindholmen-Motala inngikk en lisensavtale med Strømmen og bygde i 1935 en lignende vogn med 891 mm sporvidde til Växjö-Åsheda-Hultsfred Järnväg.

Produksjon: 1932

Eierskap

Aksesjon: 1962