Spjælk: Spændetræ, Spile hvormed en Væv holdes udstrakt i Bredden.
Andre steder Sparre og Sprote.
Islandsk: Spjálk
Kilde: Ivar Aasen
-------------------------------------------
" ...
Spjælk: Spændetræ, Spile hvormed en Væv holdes udstrakt i Bredden.
Andre steder Sparre og Sprote.
Islandsk: Spjálk
Kilde: Ivar Aasen
-------------------------------------------
"Vevspenne.
Vevspenne er en nødvendighet for visse stoffer hvor innslagets materiale og stoffets binding trekker sammen bredden. De ytre renningstrådene utsettes da for for sterk påkjenning, samtidig som yttertindene i skjeen kan ta skade.
Vevspenner fins i standardutgave og ekstra stabile. De siste brukes ved spesielt kraftige stoffer.
Spennene er stillbare i forskjellige bredder og oppgis med minste eller største spennvidde.
Hvilken spenne en velger, avhenger av den bredde som vevstolen har, og hvilken bredde på stoffer som kan komme på tale. Selv for små vever kan en spenne bli aktuell. En kan anskaffe to spenner slik at de kompletterer hverandre i de forskjellige breddene som en vevstol kan romme. Vær forsiktig med taggene på spennene at de ikke blir slått skjeve, for da vil spennehullene i stoffet bli større enn nødvendig."
Kilde: Lundell, Laila: Den store vevboken. Teknologisk Forlag AS, Oslo 1977.
--------------------------------------------
Spjelken eller vevstrammeren ble brukt under veving, slik at det vevde tøyet skulle få en jevn bredde. Spjelken var todelt, slik at den kunne tilpasses forskjellige tøybredder. I hver ende av spjelken er det metallpigger som ble festet til jarene. Spjelken ble flyttet etter hvert som vevingen skred frem. Mange av spjelkene er fint dekorert med årstall og initialer, vanligvis kvinneinitialer. For spjelken var en typisk festegave. De fleste er av tre, men vi finner også mange i jern, da ofte med messinginnlegg. Gjørtlerne laget spjelker. Ut fra dekoren å dømme finner vi mye kjærlighet i de gamle vevspjelkene.
Kilde: Kolstad, Harald. Levende norske tradisjoner. Gamle redskaper små antikviteter. N.W. Damm & Søn AS 2002
Gjenstanden har tilhørt Anton Lerheims private samling i Langevåg, Sula. Anton Lerheim ønsket at Sunnmøre Museum skulle overta samlingen. Sunnmøre Museum kjøpte samlingen av Anton Lerheims enke Sina Lerheim etter Anton Lerheims bortgang.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».