Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-09.dimu.org/image/02Szt5eVxj?dimension=1200x1200)
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-10.dimu.org/image/04Szt5eW32?dimension=1200x1200)
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-09.dimu.org/image/04Szt5eW34?dimension=1200x1200)
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-05.dimu.org/image/04Szt5eW37?dimension=1200x1200)
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-03.dimu.org/image/03Szt5eW39?dimension=1200x1200)
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-08.dimu.org/image/01Szt5eW7S?dimension=1200x1200)
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-08.dimu.org/image/02Szt5eW7V?dimension=1200x1200)
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-06.dimu.org/image/03Szt5eW7Y?dimension=1200x1200)
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-03.dimu.org/image/03Szt5eWBq?dimension=1200x1200)
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-02.dimu.org/image/02Szt5eWBs?dimension=1200x1200)
![Instrumentet har 4 taster som trykkes for å slå strenger, sannsynligvis akkordene E, G, A, C og D. Hvilke strengekombinasjon som slås bestemmes av en velger som kan stilles i 5 forskjellige posisjoner.
Instrumentet består av tre hoveddeler: en rektangulær klangkasse, et «strengebedd» samt et mekanikkhus. «Strengebeddet» hviler på klangkassen, og på beddet er montert et hus med en enkel hammermekanikk og med et lite tastatur i enden mot instrumentets kortside. Det er fire nedslående hammere, som ved en spak kan skyves sideveis og dermed treffe andre strenger. Dermed har utøveren 5 ulike toneoppsett à 4 toner å velge mellom.
Lokk på strengebedd samt sider og lokk på mekanikkhus består av plater med en ramme, gjennombrutt skjæring i ranke- og blomstermønster samt en stilisert fugl. Platene er trukket med rød stoff på undersiden.
Rektangulær kasse med runde sarghjørner. Underside og sarger finerte, lokk av nåletre. I lokket et klanghull. Fire mot strengene tverrgående ribber under klangbunnen.
Mekanikk med fire taster og fire hammere grovt laget uten ”finish”, ligner på wienermekanikk-prinsippet: hammerhodet i retning mot tastaturet, enkel kraftoverføring fra tast direkte til hammer, filtbeklett demper knyttet direkte til tasten.
Når tasten presses ned, løfter en lite plate i bakre enden på tasten opp bakdelen av hammeren. Fremre del av hammeren presses da ned mot strengen. Ingen utløsningsmekanisme (musikeren må støte ned tasten for at hammeren skal få kraft til å slå ned mot strengene). En fjær mellom underside på hammerschank og bunnplate på mekanikkhus gjør at hammeren ønsker seg tilbake oppover etter slag.
En spak, av messing med håndtak av bein, kan føres over fem markerte posisjoner Rekken med hammere følger da med sidveis. På den måten går det å stille inn hamrene til å slå an fem ulike sett av strenger. Ved en fjær, festet mellom hammerlag og klaviaturramme, stabiliseres hammerlagets posisjon. Underside av hammerlagets konstruksjon er malt med blyant for å minske friksjon mot mekanikkhusets bunn.
Fire taster med belegg av bein/horn plassert på en svartmalt plate. Til venstre en tast (antatt for høyre tommel), deretter en gruppe med tre taster, plassert litt i håndvifteform [solfjær] Tastene er ikke helt parallelle, men lager en ergonomisk gunstig vinkel, noe som kan bety at instrumentet er spesialbestilt for å passe høyre hånd.
56 strenger. Anhangs-, stol- og saelstift i jern(?). Båndklosser med stolstifter plassert på plate av ibenholt(?) med gitarbånd. Stemmeskruer i jern. Mye tyder på at instrumentet er ombygget fra 40 strenger (2 strenger / tone) til 56.](https://dms-cf-09.dimu.org/image/02Szt5eWBv?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».