• Økseblad uten skaft.  Redskapet er overført fra Borgarsyssel museum i Sarpsborg, dessverre uten proveniensinformasjon ut over at den skal være brukt i Østfold. 

Øksa er smidd, antakelig med innlagt stål i eggpartiet, men ettersom overflata er dekt av rust er det vanskelig å verifisere dette uten å foreta oppsliping.  Dette framstår som et forholdsvis tungt og bredt økseblad.  Med denne bladbredden har det neppe har vært beregnet på hogst, men det kan naturligvis ha vært brukt til barking, men også til ymse håndverksaktiviteter.  Den øvre delen (omkring øyet og nakken) er preget av slitasje.  Det nedenforliggende bladet er noe bredere.  Nakkedelen har opprinnelig vært flat og rektangulær, men den er brukt som hammer, noe som har ført til at godset er noe deformert og at det har dannet seg "skjegg" langs langsidene.  Øyet (skafthullet) har et dråpeformet tverrsnitt (cirka 5, 2 X 2, 6 centimeter). Godset mellom øyet og hammerflata på øksenakken er sprukket, noe som kan ha vært årsak til at redskapet ble kassert.  Eggdelen har betydelig større bredde enn nakkedelen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Økseblad uten skaft.  Redskapet er overført fra Borgarsyssel museum i Sarpsborg, dessverre uten proveniensinformasjon ut over at den skal være brukt i Østfold. 

Øksa er smidd, antakelig med innlagt stål i eggpartiet, men ettersom overflata er dekt av rust er det vanskelig å verifisere dette uten å foreta oppsliping.  Dette framstår som et forholdsvis tungt og bredt økseblad.  Med denne bladbredden har det neppe har vært beregnet på hogst, men det kan naturligvis ha vært brukt til barking, men også til ymse håndverksaktiviteter.  Den øvre delen (omkring øyet og nakken) er preget av slitasje.  Det nedenforliggende bladet er noe bredere.  Nakkedelen har opprinnelig vært flat og rektangulær, men den er brukt som hammer, noe som har ført til at godset er noe deformert og at det har dannet seg "skjegg" langs langsidene.  Øyet (skafthullet) har et dråpeformet tverrsnitt (cirka 5, 2 X 2, 6 centimeter). Godset mellom øyet og hammerflata på øksenakken er sprukket, noe som kan ha vært årsak til at redskapet ble kassert.  Eggdelen har betydelig større bredde enn nakkedelen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Økseblad uten skaft.  Redskapet er overført fra Borgarsyssel museum i Sarpsborg, dessverre uten proveniensinformasjon ut over at den skal være brukt i Østfold. 

Øksa er smidd, antakelig med innlagt stål i eggpartiet, men ettersom overflata er dekt av rust er det vanskelig å verifisere dette uten å foreta oppsliping.  Dette framstår som et forholdsvis tungt og bredt økseblad.  Med denne bladbredden har det neppe har vært beregnet på hogst, men det kan naturligvis ha vært brukt til barking, men også til ymse håndverksaktiviteter.  Den øvre delen (omkring øyet og nakken) er preget av slitasje.  Det nedenforliggende bladet er noe bredere.  Nakkedelen har opprinnelig vært flat og rektangulær, men den er brukt som hammer, noe som har ført til at godset er noe deformert og at det har dannet seg "skjegg" langs langsidene.  Øyet (skafthullet) har et dråpeformet tverrsnitt (cirka 5, 2 X 2, 6 centimeter). Godset mellom øyet og hammerflata på øksenakken er sprukket, noe som kan ha vært årsak til at redskapet ble kassert.  Eggdelen har betydelig større bredde enn nakkedelen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Økseblad uten skaft.  Redskapet er overført fra Borgarsyssel museum i Sarpsborg, dessverre uten proveniensinformasjon ut over at den skal være brukt i Østfold. 

Øksa er smidd, antakelig med innlagt stål i eggpartiet, men ettersom overflata er dekt av rust er det vanskelig å verifisere dette uten å foreta oppsliping.  Dette framstår som et forholdsvis tungt og bredt økseblad.  Med denne bladbredden har det neppe har vært beregnet på hogst, men det kan naturligvis ha vært brukt til barking, men også til ymse håndverksaktiviteter.  Den øvre delen (omkring øyet og nakken) er preget av slitasje.  Det nedenforliggende bladet er noe bredere.  Nakkedelen har opprinnelig vært flat og rektangulær, men den er brukt som hammer, noe som har ført til at godset er noe deformert og at det har dannet seg "skjegg" langs langsidene.  Øyet (skafthullet) har et dråpeformet tverrsnitt (cirka 5, 2 X 2, 6 centimeter). Godset mellom øyet og hammerflata på øksenakken er sprukket, noe som kan ha vært årsak til at redskapet ble kassert.  Eggdelen har betydelig større bredde enn nakkedelen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Økseblad uten skaft.  Redskapet er overført fra Borgarsyssel museum i Sarpsborg, dessverre uten proveniensinformasjon ut over at den skal være brukt i Østfold. 

Øksa er smidd, antakelig med innlagt stål i eggpartiet, men ettersom overflata er dekt av rust er det vanskelig å verifisere dette uten å foreta oppsliping.  Dette framstår som et forholdsvis tungt og bredt økseblad.  Med denne bladbredden har det neppe har vært beregnet på hogst, men det kan naturligvis ha vært brukt til barking, men også til ymse håndverksaktiviteter.  Den øvre delen (omkring øyet og nakken) er preget av slitasje.  Det nedenforliggende bladet er noe bredere.  Nakkedelen har opprinnelig vært flat og rektangulær, men den er brukt som hammer, noe som har ført til at godset er noe deformert og at det har dannet seg "skjegg" langs langsidene.  Øyet (skafthullet) har et dråpeformet tverrsnitt (cirka 5, 2 X 2, 6 centimeter). Godset mellom øyet og hammerflata på øksenakken er sprukket, noe som kan ha vært årsak til at redskapet ble kassert.  Eggdelen har betydelig større bredde enn nakkedelen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Økseblad uten skaft.  Redskapet er overført fra Borgarsyssel museum i Sarpsborg, dessverre uten proveniensinformasjon ut over at den skal være brukt i Østfold. 

Øksa er smidd, antakelig med innlagt stål i eggpartiet, men ettersom overflata er dekt av rust er det vanskelig å verifisere dette uten å foreta oppsliping.  Dette framstår som et forholdsvis tungt og bredt økseblad.  Med denne bladbredden har det neppe har vært beregnet på hogst, men det kan naturligvis ha vært brukt til barking, men også til ymse håndverksaktiviteter.  Den øvre delen (omkring øyet og nakken) er preget av slitasje.  Det nedenforliggende bladet er noe bredere.  Nakkedelen har opprinnelig vært flat og rektangulær, men den er brukt som hammer, noe som har ført til at godset er noe deformert og at det har dannet seg "skjegg" langs langsidene.  Øyet (skafthullet) har et dråpeformet tverrsnitt (cirka 5, 2 X 2, 6 centimeter). Godset mellom øyet og hammerflata på øksenakken er sprukket, noe som kan ha vært årsak til at redskapet ble kassert.  Eggdelen har betydelig større bredde enn nakkedelen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to