View search
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 19,1 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6,8 centimeter.  På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk).  Denne skoen er cirka 4,35 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,1 X 4,4 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet.  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av en «P».  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges.  Ettersom redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie, er det nærliggende å tenke seg at symbolet (P-en) refererer til denne skogeiendommen.  Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen.  Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt.  Tverrsnittet er ovalt, og skaftet er grovere bakerst enn i den fremre enden, som er skjeftet til øksehodet.  Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 19,1 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6,8 centimeter.  På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk).  Denne skoen er cirka 4,35 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,1 X 4,4 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet.  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av en «P».  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges.  Ettersom redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie, er det nærliggende å tenke seg at symbolet (P-en) refererer til denne skogeiendommen.  Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen.  Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt.  Tverrsnittet er ovalt, og skaftet er grovere bakerst enn i den fremre enden, som er skjeftet til øksehodet.  Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 19,1 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6,8 centimeter.  På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk).  Denne skoen er cirka 4,35 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,1 X 4,4 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet.  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av en «P».  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges.  Ettersom redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie, er det nærliggende å tenke seg at symbolet (P-en) refererer til denne skogeiendommen.  Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen.  Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt.  Tverrsnittet er ovalt, og skaftet er grovere bakerst enn i den fremre enden, som er skjeftet til øksehodet.  Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 19,1 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6,8 centimeter.  På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk).  Denne skoen er cirka 4,35 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,1 X 4,4 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet.  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av en «P».  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges.  Ettersom redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie, er det nærliggende å tenke seg at symbolet (P-en) refererer til denne skogeiendommen.  Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen.  Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt.  Tverrsnittet er ovalt, og skaftet er grovere bakerst enn i den fremre enden, som er skjeftet til øksehodet.  Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 19,1 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6,8 centimeter.  På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk).  Denne skoen er cirka 4,35 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,1 X 4,4 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet.  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av en «P».  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges.  Ettersom redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie, er det nærliggende å tenke seg at symbolet (P-en) refererer til denne skogeiendommen.  Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen.  Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt.  Tverrsnittet er ovalt, og skaftet er grovere bakerst enn i den fremre enden, som er skjeftet til øksehodet.  Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 19,1 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6,8 centimeter.  På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk).  Denne skoen er cirka 4,35 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,1 X 4,4 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet.  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av en «P».  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges.  Ettersom redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie, er det nærliggende å tenke seg at symbolet (P-en) refererer til denne skogeiendommen.  Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen.  Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt.  Tverrsnittet er ovalt, og skaftet er grovere bakerst enn i den fremre enden, som er skjeftet til øksehodet.  Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 19,1 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6,8 centimeter.  På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk).  Denne skoen er cirka 4,35 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,1 X 4,4 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet.  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av en «P».  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges.  Ettersom redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie, er det nærliggende å tenke seg at symbolet (P-en) refererer til denne skogeiendommen.  Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen.  Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt.  Tverrsnittet er ovalt, og skaftet er grovere bakerst enn i den fremre enden, som er skjeftet til øksehodet.  Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks

    Next: Øks

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to