View search
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 21,2 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6, 6 centimeter.  I motsatt ende av øksehodet er det smidd en «sko» eller ei «hylse» på den ene sida av bladet (asymmetrisk).  Denne skoen er cirka 2, 5 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,7 X 4,1 centimeter (målt øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som «W» eller «M», avhengig av hvilken kant merket betraktes.  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at treet skulle hogges.  Øyet (skafthullet) på øksa er plassert betydelig nærmere merkedelen enn den plane eggflata som ble brukt til å lage bless i barken.  Ettersom bladet er forholdsvis smalt, er godset smidd slik at det er dannet en antydning til «skaftholk» på den bakre sida.  Kjakene på øyet har gjennombrutte hol, antakelig lagd med sikte på at bladet skal kunne forankres i skaftet med en gjennomgående skrue.  I dette tilfellet er ikke denne muligheten utnyttet.  I stedet er skaftenden i øyet kilet, blant annet med en femøring.  Den ene side av øksebladet er merket med produsentens stempel, «A/S JØMNA BRUG, JØMNA ST. » Denne blinkeøksa har et rett skaft.  Lengden er målt til 44 centimeter.  Denne forholdsvis korte skaftlengden er antakelig årsaken til at eggen på den plane delen av øksehodet er såpass skrått slipt («egglinja» mot den bakre skaftenden).  Tverrsnittet på økseskaftet er ovalt, noe bredere ved skjeftingsstedet til øksebladet enn i den bakre enden.  Det er utvilsomt brukt hardt lauvtrevirke, men skaftbuken (sida mot den plane eggen) har åpenbart fått en del støt og er oppfliset.  Også i den bakre enden av skaftet er det slått løs ei flis, muligens i samband med at denne delen er stuket mot et hardt underlag for å få et øksehode som kan ha vært i bevegelse framover godt tilbake på skaftet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 21,2 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6, 6 centimeter.  I motsatt ende av øksehodet er det smidd en «sko» eller ei «hylse» på den ene sida av bladet (asymmetrisk).  Denne skoen er cirka 2, 5 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,7 X 4,1 centimeter (målt øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som «W» eller «M», avhengig av hvilken kant merket betraktes.  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at treet skulle hogges.  Øyet (skafthullet) på øksa er plassert betydelig nærmere merkedelen enn den plane eggflata som ble brukt til å lage bless i barken.  Ettersom bladet er forholdsvis smalt, er godset smidd slik at det er dannet en antydning til «skaftholk» på den bakre sida.  Kjakene på øyet har gjennombrutte hol, antakelig lagd med sikte på at bladet skal kunne forankres i skaftet med en gjennomgående skrue.  I dette tilfellet er ikke denne muligheten utnyttet.  I stedet er skaftenden i øyet kilet, blant annet med en femøring.  Den ene side av øksebladet er merket med produsentens stempel, «A/S JØMNA BRUG, JØMNA ST. » Denne blinkeøksa har et rett skaft.  Lengden er målt til 44 centimeter.  Denne forholdsvis korte skaftlengden er antakelig årsaken til at eggen på den plane delen av øksehodet er såpass skrått slipt («egglinja» mot den bakre skaftenden).  Tverrsnittet på økseskaftet er ovalt, noe bredere ved skjeftingsstedet til øksebladet enn i den bakre enden.  Det er utvilsomt brukt hardt lauvtrevirke, men skaftbuken (sida mot den plane eggen) har åpenbart fått en del støt og er oppfliset.  Også i den bakre enden av skaftet er det slått løs ei flis, muligens i samband med at denne delen er stuket mot et hardt underlag for å få et øksehode som kan ha vært i bevegelse framover godt tilbake på skaftet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 21,2 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6, 6 centimeter.  I motsatt ende av øksehodet er det smidd en «sko» eller ei «hylse» på den ene sida av bladet (asymmetrisk).  Denne skoen er cirka 2, 5 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,7 X 4,1 centimeter (målt øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som «W» eller «M», avhengig av hvilken kant merket betraktes.  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at treet skulle hogges.  Øyet (skafthullet) på øksa er plassert betydelig nærmere merkedelen enn den plane eggflata som ble brukt til å lage bless i barken.  Ettersom bladet er forholdsvis smalt, er godset smidd slik at det er dannet en antydning til «skaftholk» på den bakre sida.  Kjakene på øyet har gjennombrutte hol, antakelig lagd med sikte på at bladet skal kunne forankres i skaftet med en gjennomgående skrue.  I dette tilfellet er ikke denne muligheten utnyttet.  I stedet er skaftenden i øyet kilet, blant annet med en femøring.  Den ene side av øksebladet er merket med produsentens stempel, «A/S JØMNA BRUG, JØMNA ST. » Denne blinkeøksa har et rett skaft.  Lengden er målt til 44 centimeter.  Denne forholdsvis korte skaftlengden er antakelig årsaken til at eggen på den plane delen av øksehodet er såpass skrått slipt («egglinja» mot den bakre skaftenden).  Tverrsnittet på økseskaftet er ovalt, noe bredere ved skjeftingsstedet til øksebladet enn i den bakre enden.  Det er utvilsomt brukt hardt lauvtrevirke, men skaftbuken (sida mot den plane eggen) har åpenbart fått en del støt og er oppfliset.  Også i den bakre enden av skaftet er det slått løs ei flis, muligens i samband med at denne delen er stuket mot et hardt underlag for å få et øksehode som kan ha vært i bevegelse framover godt tilbake på skaftet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 21,2 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6, 6 centimeter.  I motsatt ende av øksehodet er det smidd en «sko» eller ei «hylse» på den ene sida av bladet (asymmetrisk).  Denne skoen er cirka 2, 5 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,7 X 4,1 centimeter (målt øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som «W» eller «M», avhengig av hvilken kant merket betraktes.  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at treet skulle hogges.  Øyet (skafthullet) på øksa er plassert betydelig nærmere merkedelen enn den plane eggflata som ble brukt til å lage bless i barken.  Ettersom bladet er forholdsvis smalt, er godset smidd slik at det er dannet en antydning til «skaftholk» på den bakre sida.  Kjakene på øyet har gjennombrutte hol, antakelig lagd med sikte på at bladet skal kunne forankres i skaftet med en gjennomgående skrue.  I dette tilfellet er ikke denne muligheten utnyttet.  I stedet er skaftenden i øyet kilet, blant annet med en femøring.  Den ene side av øksebladet er merket med produsentens stempel, «A/S JØMNA BRUG, JØMNA ST. » Denne blinkeøksa har et rett skaft.  Lengden er målt til 44 centimeter.  Denne forholdsvis korte skaftlengden er antakelig årsaken til at eggen på den plane delen av øksehodet er såpass skrått slipt («egglinja» mot den bakre skaftenden).  Tverrsnittet på økseskaftet er ovalt, noe bredere ved skjeftingsstedet til øksebladet enn i den bakre enden.  Det er utvilsomt brukt hardt lauvtrevirke, men skaftbuken (sida mot den plane eggen) har åpenbart fått en del støt og er oppfliset.  Også i den bakre enden av skaftet er det slått løs ei flis, muligens i samband med at denne delen er stuket mot et hardt underlag for å få et øksehode som kan ha vært i bevegelse framover godt tilbake på skaftet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 21,2 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6, 6 centimeter.  I motsatt ende av øksehodet er det smidd en «sko» eller ei «hylse» på den ene sida av bladet (asymmetrisk).  Denne skoen er cirka 2, 5 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,7 X 4,1 centimeter (målt øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som «W» eller «M», avhengig av hvilken kant merket betraktes.  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at treet skulle hogges.  Øyet (skafthullet) på øksa er plassert betydelig nærmere merkedelen enn den plane eggflata som ble brukt til å lage bless i barken.  Ettersom bladet er forholdsvis smalt, er godset smidd slik at det er dannet en antydning til «skaftholk» på den bakre sida.  Kjakene på øyet har gjennombrutte hol, antakelig lagd med sikte på at bladet skal kunne forankres i skaftet med en gjennomgående skrue.  I dette tilfellet er ikke denne muligheten utnyttet.  I stedet er skaftenden i øyet kilet, blant annet med en femøring.  Den ene side av øksebladet er merket med produsentens stempel, «A/S JØMNA BRUG, JØMNA ST. » Denne blinkeøksa har et rett skaft.  Lengden er målt til 44 centimeter.  Denne forholdsvis korte skaftlengden er antakelig årsaken til at eggen på den plane delen av øksehodet er såpass skrått slipt («egglinja» mot den bakre skaftenden).  Tverrsnittet på økseskaftet er ovalt, noe bredere ved skjeftingsstedet til øksebladet enn i den bakre enden.  Det er utvilsomt brukt hardt lauvtrevirke, men skaftbuken (sida mot den plane eggen) har åpenbart fått en del støt og er oppfliset.  Også i den bakre enden av skaftet er det slått løs ei flis, muligens i samband med at denne delen er stuket mot et hardt underlag for å få et øksehode som kan ha vært i bevegelse framover godt tilbake på skaftet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 21,2 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6, 6 centimeter.  I motsatt ende av øksehodet er det smidd en «sko» eller ei «hylse» på den ene sida av bladet (asymmetrisk).  Denne skoen er cirka 2, 5 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,7 X 4,1 centimeter (målt øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som «W» eller «M», avhengig av hvilken kant merket betraktes.  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at treet skulle hogges.  Øyet (skafthullet) på øksa er plassert betydelig nærmere merkedelen enn den plane eggflata som ble brukt til å lage bless i barken.  Ettersom bladet er forholdsvis smalt, er godset smidd slik at det er dannet en antydning til «skaftholk» på den bakre sida.  Kjakene på øyet har gjennombrutte hol, antakelig lagd med sikte på at bladet skal kunne forankres i skaftet med en gjennomgående skrue.  I dette tilfellet er ikke denne muligheten utnyttet.  I stedet er skaftenden i øyet kilet, blant annet med en femøring.  Den ene side av øksebladet er merket med produsentens stempel, «A/S JØMNA BRUG, JØMNA ST. » Denne blinkeøksa har et rett skaft.  Lengden er målt til 44 centimeter.  Denne forholdsvis korte skaftlengden er antakelig årsaken til at eggen på den plane delen av øksehodet er såpass skrått slipt («egglinja» mot den bakre skaftenden).  Tverrsnittet på økseskaftet er ovalt, noe bredere ved skjeftingsstedet til øksebladet enn i den bakre enden.  Det er utvilsomt brukt hardt lauvtrevirke, men skaftbuken (sida mot den plane eggen) har åpenbart fått en del støt og er oppfliset.  Også i den bakre enden av skaftet er det slått løs ei flis, muligens i samband med at denne delen er stuket mot et hardt underlag for å få et øksehode som kan ha vært i bevegelse framover godt tilbake på skaftet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft.  Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget.  Det er 21,2 centimeter langt, fra egg til egg.  Den ene sida er plan med en bueslipt egg.  Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 6, 6 centimeter.  I motsatt ende av øksehodet er det smidd en «sko» eller ei «hylse» på den ene sida av bladet (asymmetrisk).  Denne skoen er cirka 2, 5 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3,7 X 4,1 centimeter (målt øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet).  Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som «W» eller «M», avhengig av hvilken kant merket betraktes.  Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at treet skulle hogges.  Øyet (skafthullet) på øksa er plassert betydelig nærmere merkedelen enn den plane eggflata som ble brukt til å lage bless i barken.  Ettersom bladet er forholdsvis smalt, er godset smidd slik at det er dannet en antydning til «skaftholk» på den bakre sida.  Kjakene på øyet har gjennombrutte hol, antakelig lagd med sikte på at bladet skal kunne forankres i skaftet med en gjennomgående skrue.  I dette tilfellet er ikke denne muligheten utnyttet.  I stedet er skaftenden i øyet kilet, blant annet med en femøring.  Den ene side av øksebladet er merket med produsentens stempel, «A/S JØMNA BRUG, JØMNA ST. » Denne blinkeøksa har et rett skaft.  Lengden er målt til 44 centimeter.  Denne forholdsvis korte skaftlengden er antakelig årsaken til at eggen på den plane delen av øksehodet er såpass skrått slipt («egglinja» mot den bakre skaftenden).  Tverrsnittet på økseskaftet er ovalt, noe bredere ved skjeftingsstedet til øksebladet enn i den bakre enden.  Det er utvilsomt brukt hardt lauvtrevirke, men skaftbuken (sida mot den plane eggen) har åpenbart fått en del støt og er oppfliset.  Også i den bakre enden av skaftet er det slått løs ei flis, muligens i samband med at denne delen er stuket mot et hardt underlag for å få et øksehode som kan ha vært i bevegelse framover godt tilbake på skaftet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks

    Next: Øks

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to