Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Kurv
Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding.
Kurven består av langreimer og s ...
Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding.
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers.
Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene.
Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene.
Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys.
Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
About the object
about
Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding.
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers.
Bunnen har ...
Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding.
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers.
Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene.
Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene.
Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys.
Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
Arne Jensen og handverket hans har vært presentert i utstillingen «Viva Basket» på Norsk skogmuseum. Dette var egentlig en vandreutstilling, produser i samarbeid mellom korgmaker Drude Isene og Sunnhordland Museum i Norge og The Serfenta Association i Polen. Sekvensen om Arne Jensen og hans meisbinding var et supplement Ida Kristine Teien fra Norsk skogmuseum utstyrte utstillingen med da den blev vist på Østlandet. Teien skrev følgende tekst:
«Arne Jensen
Stange kommune, Hedmark fylke, Norge
Arne Jensen (1924-2007 var en viktig tradisjonsbærer av meisebindingen. Han lærte håndverket av sin far som var husmann. Etter sitt yrkesaktive liv brukte han mye tid på å praktisere håndverket, gjennom produksjon av meiser og saom kursholder.
Meisen er en kurvtype som var utbredt på Hedmarken. Der ble det drevet standardisert masseproduksjon av kurver. Meisen har ulike bruksområder, både til å bære ved, bære fôr fra låve til fjøs og som ullkurv.
Kurven er bygd rundt to buer som danner hank og bein. Buene er lagd av selje- eller bjørkevidjer. Bindematerialet av selje kløves med kniv, og margveden spikkes vekk. Selve bindingen foregår ved at stuttstikkene stikkes mellom langstikkene. Jensen foretrakk selje som flettemateriale, men vier, hassel eller hegg kan også brukes,
Materialene er lettest å arbeide ed om de hentes fra oktober eller november. Etter gammel skikk måtte ikke veden skjæres før 10. august (Larsok), da sevjen begynner å gå tilbake til rota.»
I engelskspråklig versjon ble dette formuelert slik:
«Arne Jensen (1924-2007) was an important tradition bearer for weaving a local basket called "meis". He learned the craft from his father - a tenant farmer. Following his working life, he spent a lot of time practicing the craft through production of baskets and as an instructor.
Rhe "meis" is a kind of basket which was much used in the Hedmarken area. Here, there was standardized mass production of baskets. The "meis" is used for a variety of purposes, carrying items such as wood, feed from the hay barn to the cow barn, and wool.
The basket is crafted around two arches that form the handle and legs. The arches are made from goat willow or birch. The waeving material from the goat willow is scplit with a knife, and the pith is removed. The actual weaving takes place by placing the short rods between the long rods. Jensen preferred goat willow for hios weaving material, but willow, hazel or bird cherry may also be used.
The materials are the easiest to work with if they are retrieved in October or November. Persuant to ancient custom, the wood should not be cut before August 10 (St. Lawrence's Day), when the sap begins to retutrn to the rods.»
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».