Norgesglass

About the object

• aboutGjenstanden består av fire deler: Klar glasskrukke med glasslokk, gummistrikk og aliminiumsring. Det er gjenger i både glasset og ringen. Formen på gjenstanden er sylindrisk. Ringen har rifler i toppen, som gjør at man får et godt grep om ringen.
• DesignationNorgesglass
• Alternative nameHermetiseringsglass (Faguttrykk)
• IdentifierSJF.13077
• Indexing termOppbevaring
• Type Thing

• Inscription
  • Primær, Signatur (Glasskrukke: presset i glasset på siden): Norge NORSK
  • Primær, Signatur (Lokket: Presset på glasset): Norge
  • Primær, Stempel (Glasskrukke: Presset i glasset i bunnen ): CG 1

• Dimensions value
  • DiameterGlassbeholder: Bunn9.7 cm
  • DiameterGlasslokk: Topp8.4 cm
  • DiameterAluminiumsring9.2 cm
  • DiameterGlassbeholder:Topp8.7 cm
  • HøydeGlassbeholder8.5 cm
  • HøydeTotalhøyde med lokk og ring9.2 cm
  Expand text Collapse text

• MaterialsGlass Aluminium

• TechniquesPressglass

• Other information

  Mats Lindner har skrevet følgende artikkel om denne typen glass i Store norske leksikon (2019):

  «Norgesglass

  Norgesglass er et glass i forskjellige størrelser til bruk i husholdningen til hermetisering, sylting og annen konservering. Norgesglass kjennes ved reieffet «Norge» som er preget på skrå direkte på det fargeløse glasset.

  John Masons patent

  Den 30. november 1858 patenterte amerikaneren Johnm Landis Mason (1832-1902) en ny type sylteglass. Det var et formpresset glass med gjenger rundt munningen. En gummiring ble plassert på munningsranden sammen med et glasslokk og en gjenget metallring. Da lokket ble skrudd på glasset oppsto en lufttett oppbevaring. Tilsvarende amerikanske sylteglass ble solgt i Norge på slutten av 1800-tallet. Hermetikkglassene var av typen «Ball Fruit Jars» etter Masons patent.

  Arne Ulstrup

  I 1898 ble ingeniør Arne Ulstrup (1869-1940) ansatt som driftsbestyrer ved Høvik Glassverk. Han hadde tidligere arbeidet som avdelingssjef i seks år ved Westinghouse Electric & Manufacturing Company, Pittsburgh, USA. Før Ulstrup reiste tilbake til Norge studerte han amerikansk glassindustri. Samtidig tok han med seg vareprøver som kunne være av interesse for det norske markedet, som sylteglass av typen «Ball Fruit Jars».

  Christiania Glassmagasin

  Christiania Glassmagasin eide på slutten av 1800-tallet flere glassverk, deriblant Hadeland Glassverk, Høvik Glassverk og fra 1893 Drammens Glassverk. De ulike bedriftene hadde spesialisert seg innenfor ulike områder. Det førte til at Christiania Glassmagasin nærmest hadde monopol på glassproduksjon i Norge.

  Produksjon av Norgesglass

  I 1902 begynte Christiania Glassmagasin å selge sylteglassene med modellnummer «1802» og #1803». De var i gjennomsiktig glass med gjenget metallring, glasslokk og gummiring. De ble produsert i halvhvitt glass uten tekst. Modell «1802» kom i fire størrelser – 50, 75, 100 og 150 centiliter, mens modell «1803» ble produsert i tre størrelser – 50, 100 og 200 centiliter. Sylteglassene ble formblåst ved Høvik Verk de første årene.

  Høviks anlegg for småglassproduksjon besto i 1902 av ti verksteder: to for pressglass, to for sprengglass, tre oppdriververksteder og tre flaskeverksteder. En gang i perioden 1902-1908 utgikk sylteglass «1802» fra varesortimentet. I 1906 ble det produsert med teksten «Norge» preget på glasslokket og i 1908 også på skrå over korpus. Sannsynligvis kom ideen med preget tekst fra «Ball Fruit Jars» som lenge hadde hatt «Ball» preget på samme måte.

  Produksjon ved Drammens Glassverk

  I 1904 og de påfølgende år hadde Drammens Glassverk en overproduksjon av vindusglass. Sammen med høyere kullpriser førte dette etter en tid til at fabrikken hadde problemer med å holde jevn drift. I 1908 gikk firmaet også i gang med produksjon av sylteglass, en produksjonsgren som fungerte godt sammen med vindusglass. Produksjonen av Norgesglass var vellykket. Allerede påfølgende år produserte Drammens Glassverk 112 635 sylteglass. Etter en tid ble det opprettet en egen avdeling for sylteglassproduksjon. I 1915 hadde produksjonen av sylteglass steget til hele 412 300 enheter per år.

  I 1914 ble det lovpålagt maksimumspris på Norgesglass, en lov som ble videreført også i 1918. For Drammens Glassverk var dette problematisk. Kullmangelen resulterte i at man i 1917 for en periode var nødt til å stanse driften. Samtidig hadde arbeidslønnen gått opp. For å sysselsette arbeidsstokken vedtok ledelsen en rekke tiltak, deriblant å anskaffe nytt, kostbart produksjonsutstyr samt utføre vedlikehold av bygningsmassen.

  Produksjonen flyttes til Høvik Verk

  Drammens Glassverk startet en total ombygging og modernisering i 1928. Mesteparten av det gamle anlegget ble revet og bygget opp på nytt. Fordi glassverket var landets desidert største vindusprodusent var situasjonen prekær, og deres varer ble rasjonert. Det var først i oktober samme år at tilnærmet normal produksjon ble gjenopptatt. I dette tidsrommet ser det ut til at Høvik Glassverk overtok produksjonen av Norgesglass.

  Fra 1929 fikk Høvik Glassverk pottaske (kaliumkarbonat) fra tyske I.G.Farbenindustrie. Det førte til at glasset fikk en klarere fargetone enn ved bruk av soda som var vanlig i glassproduksjonen. Ifølge glassverket resulterte dette i den beste glasskvaliteten i Norgesglass noensinne. Produksjonen ved Høvik pågikk antagelig til 1933 da glassverket ble nedlagt.

  Produksjonen gjenopptas ved Drammens glassverk

  Etter at produksjonen av Norgesglass ble gjenopptatt ved Drammens Glassverk er det grunn til å tro at man brukte den samme glassmassen som ved vindusproduksjonen. Den var mer blålig i utførelsen og trolig produsert av soda i stedet for pottaske. I 1939 var Drammens Glassverk den største bedriften i konsernet Christiania Glassmagasin. Firmaet stod for 52 prosent av omsetningen, mens Hadelands Glassverk hadde 31 prosent og Høvik Verk 17 prosent. For Drammens Glassverk var vindusproduksjonen hovedproduktet, men sylteglass kom som en god nummer to.

  Konkurranse fra Moss glassverk

  I 1933 begynte Moss Glasværk å produsere honning- og marmeladeglass, på tross av en «stilltiende overenskomst» om ikke å produsere tilsvarende produkter som konkurrenten Drammens Glassverk. De nye hermetikkglassene ble kjent som «Mosseglass», og var nærmest identisk med Norgesglass. Mosseglass hadde større åpning enn Norgesglass og kom i størrelser fra ¼ liter til èn liter.

  Christiania Glassmagasin så seg nødt til å forsvare sine markedsandeler, og i 1934 produserte de Norgesglass med både vid og trang åpning. Året etter kom nok en forandring; Norgesglass med lokk i helmetall, som fikk navnet «Norge B». Fra 1936 produserte Drammens Glassverk Norgesglass kun med vid åpning (90 millimeter).

  Produksjon under andre verdenskrig

  Under andre verdenskrig ble matvarer rasjonert. Befolkningen var i større grad nødt til å gå tilbake til selvberging, og man høstet bær og frukt, og konserverte i rikelig monn. Christiania Glassmagasins styre hadde i en periode med avsetningsvansker vært forutseende og fortsatt produksjonen. Det resulterte i at sylteglassproduksjonen i 1940 var rekordstor. Hele 1,3 millioner sylteglass ble produsert; til sammenligning ble det produsert 557 000 glass året før.

  Norgesglass ble også brukt som erstatning for en rekke produkter under krigsårene. Som smørkjerner ble den solgt som «krisekjernen», sammen med oppskriften på krisesmør, som ble laget av et halvt kilo margarin, èn liter melk og litt salt. I 1943 var mangelen på faglært arbeidskraft prekær, og sylteglassavdelingen måtte gå ned med redusert kapasitet. I 1944 lå avdelingen helt nede i fire måneder.

  Produksjon av Norgesglass ved Moss Glasværk

  I 1946 var det ikke nok Norgesglass å oppdrive. Det viste seg snart å bli et problem for Drammens Glassverk, som satset store ressurser på å tilfredsstille markedet for vindusglass under gjenreisingen av landet etter krigen. Det førte til at Moss Glasværk startet produksjon av Norgesglass i 1949. Firmaet hadde året før kjøpt fire såkalte «IS-maskiner» fra amerikanske Emhart Manufacturing Company.

  Da ferdigprodusert syltetøy og frysebokser noen år senere ble mer vanlig, stupte salget av Norgesglass. I 1966 ble det rapportert at man i Oslo hadde halvert salget av sylteglass til sammenligning med året før. Etter 75 millioner solgte Norgesglass forlot det siste sylteglasset fabrikken i 1978.

  Relansering

  I 2014 ble Norgesglass relansert, men da som en egen avdeling og merkevare under Porsgrunds Porselænsfabrik i konsernet 3 Norske AS, som eies av investor Atle Brynestad. Siden relanseringen er Norgesglass også kommet i en rekke nye varianter, deriblant pendellampe, drikkedispenser og drikkeglass. Som krukke er den å få med den opprinnelige metallringen og hengslet lokk.»

  Expand text Collapse text