• Truger, lagd av med sikte på å utvide bæreflatene under skosålene til mennesker som Trugene har en oval form.  Sjølve rammene er lagd av smidig grankvist som er bøyd til ovale ringer.  Den groveste og den granneste enden av kvisten er lagt omskarves.  Her er den groveste enden flatspikket, antakelig både for å lette sammenføyinga med den granneste enden og for å bidra til at trugene fikk noenlunde balansert vekt på begge sider av midtaksen.  De omskarveslagte spileendene er i første omgang sammenføyd ved hjelp av småspiker og ståltrådbindinger (intakt bare på den ene truga, men spor i treverket også i den andre).  De ovale rammene er utstyrt med et slags nettverk, bestående av to langsgående og fire tverrgående vidjer.  På oversida av trugene er det dessuten påbundet vidjebuer som gav muligheter får å knytte trugene til brukerens skotøy.  I bakkant av hver trugeramme er det påkyttet vidjeband som antakelig har vært brukt til festing av brukerens sko, og som muligens også kan ha tjent som opphengshemper når trugene ikke var i bruk. I disse vidjene er det knyttet et tau, som i opprinnelig lengde kanskje kan ha vært nyttet rundt trugebrukerens ankler, men som slik det er bevart antakelig også har vært brukt til oppheng.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Truger, lagd av med sikte på å utvide bæreflatene under skosålene til mennesker som Trugene har en oval form.  Sjølve rammene er lagd av smidig grankvist som er bøyd til ovale ringer.  Den groveste og den granneste enden av kvisten er lagt omskarves.  Her er den groveste enden flatspikket, antakelig både for å lette sammenføyinga med den granneste enden og for å bidra til at trugene fikk noenlunde balansert vekt på begge sider av midtaksen.  De omskarveslagte spileendene er i første omgang sammenføyd ved hjelp av småspiker og ståltrådbindinger (intakt bare på den ene truga, men spor i treverket også i den andre).  De ovale rammene er utstyrt med et slags nettverk, bestående av to langsgående og fire tverrgående vidjer.  På oversida av trugene er det dessuten påbundet vidjebuer som gav muligheter får å knytte trugene til brukerens skotøy.  I bakkant av hver trugeramme er det påkyttet vidjeband som antakelig har vært brukt til festing av brukerens sko, og som muligens også kan ha tjent som opphengshemper når trugene ikke var i bruk. I disse vidjene er det knyttet et tau, som i opprinnelig lengde kanskje kan ha vært nyttet rundt trugebrukerens ankler, men som slik det er bevart antakelig også har vært brukt til oppheng.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Truger, lagd av med sikte på å utvide bæreflatene under skosålene til mennesker som Trugene har en oval form.  Sjølve rammene er lagd av smidig grankvist som er bøyd til ovale ringer.  Den groveste og den granneste enden av kvisten er lagt omskarves.  Her er den groveste enden flatspikket, antakelig både for å lette sammenføyinga med den granneste enden og for å bidra til at trugene fikk noenlunde balansert vekt på begge sider av midtaksen.  De omskarveslagte spileendene er i første omgang sammenføyd ved hjelp av småspiker og ståltrådbindinger (intakt bare på den ene truga, men spor i treverket også i den andre).  De ovale rammene er utstyrt med et slags nettverk, bestående av to langsgående og fire tverrgående vidjer.  På oversida av trugene er det dessuten påbundet vidjebuer som gav muligheter får å knytte trugene til brukerens skotøy.  I bakkant av hver trugeramme er det påkyttet vidjeband som antakelig har vært brukt til festing av brukerens sko, og som muligens også kan ha tjent som opphengshemper når trugene ikke var i bruk. I disse vidjene er det knyttet et tau, som i opprinnelig lengde kanskje kan ha vært nyttet rundt trugebrukerens ankler, men som slik det er bevart antakelig også har vært brukt til oppheng.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Truger, lagd av med sikte på å utvide bæreflatene under skosålene til mennesker som Trugene har en oval form.  Sjølve rammene er lagd av smidig grankvist som er bøyd til ovale ringer.  Den groveste og den granneste enden av kvisten er lagt omskarves.  Her er den groveste enden flatspikket, antakelig både for å lette sammenføyinga med den granneste enden og for å bidra til at trugene fikk noenlunde balansert vekt på begge sider av midtaksen.  De omskarveslagte spileendene er i første omgang sammenføyd ved hjelp av småspiker og ståltrådbindinger (intakt bare på den ene truga, men spor i treverket også i den andre).  De ovale rammene er utstyrt med et slags nettverk, bestående av to langsgående og fire tverrgående vidjer.  På oversida av trugene er det dessuten påbundet vidjebuer som gav muligheter får å knytte trugene til brukerens skotøy.  I bakkant av hver trugeramme er det påkyttet vidjeband som antakelig har vært brukt til festing av brukerens sko, og som muligens også kan ha tjent som opphengshemper når trugene ikke var i bruk. I disse vidjene er det knyttet et tau, som i opprinnelig lengde kanskje kan ha vært nyttet rundt trugebrukerens ankler, men som slik det er bevart antakelig også har vært brukt til oppheng.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Truger

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to