• Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er 14 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,7 centimeter lang, 2,8 centimeter bred bakerst og cirka 2,2 centimeter bred i fronten. Øksenakken er en aning konvekst kuvet i lengderetningen. Den nedre delen av øksehodet (bladet) har et U-formet innsnitt som har tjent som flisåpning for en 2,8 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Den venstre sida av øksebladet bærer smedstempelet «B. BJØLSETH». Øksa er imidlertid av en type som smeden Karl Henrik Knudsen patenterte i 1908, og som hans sønn Oddmund, etter hvert med bistand fra sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, fortsatte å produsere fram mot 1960-åra. Museet har flere økser med stempel som kan tyde på at Bjølseth, til tross for pantentet, kopierte Knudsen-øksene. Øksehodet er, med unntak av de fasslipte eggene, påført gullfarget lakk eller maling.

Denne øksa har et drøyt 60 centimeter langt, rett treskaft. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side finner vi navnet «JOHAN MOUM», påført med svijernstempel. Dette er sannsynligvis tømmerkjøperen som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er 14 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,7 centimeter lang, 2,8 centimeter bred bakerst og cirka 2,2 centimeter bred i fronten. Øksenakken er en aning konvekst kuvet i lengderetningen. Den nedre delen av øksehodet (bladet) har et U-formet innsnitt som har tjent som flisåpning for en 2,8 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Den venstre sida av øksebladet bærer smedstempelet «B. BJØLSETH». Øksa er imidlertid av en type som smeden Karl Henrik Knudsen patenterte i 1908, og som hans sønn Oddmund, etter hvert med bistand fra sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, fortsatte å produsere fram mot 1960-åra. Museet har flere økser med stempel som kan tyde på at Bjølseth, til tross for pantentet, kopierte Knudsen-øksene. Øksehodet er, med unntak av de fasslipte eggene, påført gullfarget lakk eller maling.

Denne øksa har et drøyt 60 centimeter langt, rett treskaft. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side finner vi navnet «JOHAN MOUM», påført med svijernstempel. Dette er sannsynligvis tømmerkjøperen som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er 14 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,7 centimeter lang, 2,8 centimeter bred bakerst og cirka 2,2 centimeter bred i fronten. Øksenakken er en aning konvekst kuvet i lengderetningen. Den nedre delen av øksehodet (bladet) har et U-formet innsnitt som har tjent som flisåpning for en 2,8 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Den venstre sida av øksebladet bærer smedstempelet «B. BJØLSETH». Øksa er imidlertid av en type som smeden Karl Henrik Knudsen patenterte i 1908, og som hans sønn Oddmund, etter hvert med bistand fra sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, fortsatte å produsere fram mot 1960-åra. Museet har flere økser med stempel som kan tyde på at Bjølseth, til tross for pantentet, kopierte Knudsen-øksene. Øksehodet er, med unntak av de fasslipte eggene, påført gullfarget lakk eller maling.

Denne øksa har et drøyt 60 centimeter langt, rett treskaft. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side finner vi navnet «JOHAN MOUM», påført med svijernstempel. Dette er sannsynligvis tømmerkjøperen som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Øksehodet (den smidde delen) er 14 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,7 centimeter lang, 2,8 centimeter bred bakerst og cirka 2,2 centimeter bred i fronten. Øksenakken er en aning konvekst kuvet i lengderetningen. Den nedre delen av øksehodet (bladet) har et U-formet innsnitt som har tjent som flisåpning for en 2,8 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg. Den venstre sida av øksebladet bærer smedstempelet «B. BJØLSETH». Øksa er imidlertid av en type som smeden Karl Henrik Knudsen patenterte i 1908, og som hans sønn Oddmund, etter hvert med bistand fra sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, fortsatte å produsere fram mot 1960-åra. Museet har flere økser med stempel som kan tyde på at Bjølseth, til tross for pantentet, kopierte Knudsen-øksene. Øksehodet er, med unntak av de fasslipte eggene, påført gullfarget lakk eller maling.

Denne øksa har et drøyt 60 centimeter langt, rett treskaft. Den fremre skaftenden er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side finner vi navnet «JOHAN MOUM», påført med svijernstempel. Dette er sannsynligvis tømmerkjøperen som fikk merket innkjøpt fløtingsvirke med denne øksa.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to