• Finsk planterør for skogplanter - også kalt «Pottiputki».  Redskapet består av et 79 centimeter langt stålrør med utvendig diameter på 5,0 centimeter og innvendig diameter på 4,7 centimeter.  Den øvre delen av røret er noe utkraget, slik at åpningen der har fått en viss traktform.  Under denne «kragen» er det påsveiset et stålbeslagsom er påtredd en handtaksholk i svart plast, 11,2 centimeter lang.  Dette handtaket ble brukt til å bære redskapet i, og til en viss grad også til å styre det under planting.  Utenpå den nedre enden avplanterøret er det påsveiset en ringformet krage som går over i et slags «nebb», der det bevegelige leddet er hengslet til det faste ved hjelp av klinknagler.  I henslingsanordningen inngår også en bevegelig arm som avsluttes i et ringformet pedalpunkt.  Pedalarmen er påmontert ei fjær som innebærer at nebbet automatisk lukkes når plantøren ved hjelp av peklefingeren drar ei lettmetallstang som er montert på utsida av planterøret oppover mot det nevnte handtaket.   På baksida av den faste delen av nebbet nederst på planterøret er det montert et vinkeljern, som brukes når plantøren skal tråkke den nedre delen av planterøret, med det lukkete, kileformete «nebbet» passelig langt ned i bakken for å skape rom til ei plante.  Planterøret er rødlakkert.  På den øvre delen av det sylindriske lederøret er det påklistret en gul plastetikett med tekst som gjengir redskapets finske navn, produsentens navn og adresse, samt tegninger av hvordan planterøret handteres på plantefelt. 

Når dette redskapet brukes på plantefelt rettes altså redskapets kileformete spiss - som ovenfor er kalt «nebbet» - mot et høvelig plantepunkt.  Deretter tråkker plantøren på vinkeljernet nederst på planterøret, slik at spissens endepunkt presses drøyt 7 centimeter ned i bakken.  Deretter tråkker plantøren på fotpedalen, slik at plantehullet får en mer sylindrisk form.  Deretter slippes ei papirpotteplante med rotklumpen nederst ned i planterøret.  Dermed kan planterøret heves, samtidig som det vris litt, slik at eventuelle jordrester løsner fra det nevnet «nebbet».  Jorda rundt den nylig nedsatte planta komprimeres umiddelbart ved at plantøren tråkker forsiktig rundt den.  Deretter trekker han i den utvendige spaken med pekefingeren, slik at «nebbet» lukkes.  Dermed er planterøret klart for neste plante.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Finsk planterør for skogplanter - også kalt «Pottiputki».  Redskapet består av et 79 centimeter langt stålrør med utvendig diameter på 5,0 centimeter og innvendig diameter på 4,7 centimeter.  Den øvre delen av røret er noe utkraget, slik at åpningen der har fått en viss traktform.  Under denne «kragen» er det påsveiset et stålbeslagsom er påtredd en handtaksholk i svart plast, 11,2 centimeter lang.  Dette handtaket ble brukt til å bære redskapet i, og til en viss grad også til å styre det under planting.  Utenpå den nedre enden avplanterøret er det påsveiset en ringformet krage som går over i et slags «nebb», der det bevegelige leddet er hengslet til det faste ved hjelp av klinknagler.  I henslingsanordningen inngår også en bevegelig arm som avsluttes i et ringformet pedalpunkt.  Pedalarmen er påmontert ei fjær som innebærer at nebbet automatisk lukkes når plantøren ved hjelp av peklefingeren drar ei lettmetallstang som er montert på utsida av planterøret oppover mot det nevnte handtaket.   På baksida av den faste delen av nebbet nederst på planterøret er det montert et vinkeljern, som brukes når plantøren skal tråkke den nedre delen av planterøret, med det lukkete, kileformete «nebbet» passelig langt ned i bakken for å skape rom til ei plante.  Planterøret er rødlakkert.  På den øvre delen av det sylindriske lederøret er det påklistret en gul plastetikett med tekst som gjengir redskapets finske navn, produsentens navn og adresse, samt tegninger av hvordan planterøret handteres på plantefelt. 

Når dette redskapet brukes på plantefelt rettes altså redskapets kileformete spiss - som ovenfor er kalt «nebbet» - mot et høvelig plantepunkt.  Deretter tråkker plantøren på vinkeljernet nederst på planterøret, slik at spissens endepunkt presses drøyt 7 centimeter ned i bakken.  Deretter tråkker plantøren på fotpedalen, slik at plantehullet får en mer sylindrisk form.  Deretter slippes ei papirpotteplante med rotklumpen nederst ned i planterøret.  Dermed kan planterøret heves, samtidig som det vris litt, slik at eventuelle jordrester løsner fra det nevnet «nebbet».  Jorda rundt den nylig nedsatte planta komprimeres umiddelbart ved at plantøren tråkker forsiktig rundt den.  Deretter trekker han i den utvendige spaken med pekefingeren, slik at «nebbet» lukkes.  Dermed er planterøret klart for neste plante.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Finsk planterør for skogplanter - også kalt «Pottiputki».  Redskapet består av et 79 centimeter langt stålrør med utvendig diameter på 5,0 centimeter og innvendig diameter på 4,7 centimeter.  Den øvre delen av røret er noe utkraget, slik at åpningen der har fått en viss traktform.  Under denne «kragen» er det påsveiset et stålbeslagsom er påtredd en handtaksholk i svart plast, 11,2 centimeter lang.  Dette handtaket ble brukt til å bære redskapet i, og til en viss grad også til å styre det under planting.  Utenpå den nedre enden avplanterøret er det påsveiset en ringformet krage som går over i et slags «nebb», der det bevegelige leddet er hengslet til det faste ved hjelp av klinknagler.  I henslingsanordningen inngår også en bevegelig arm som avsluttes i et ringformet pedalpunkt.  Pedalarmen er påmontert ei fjær som innebærer at nebbet automatisk lukkes når plantøren ved hjelp av peklefingeren drar ei lettmetallstang som er montert på utsida av planterøret oppover mot det nevnte handtaket.   På baksida av den faste delen av nebbet nederst på planterøret er det montert et vinkeljern, som brukes når plantøren skal tråkke den nedre delen av planterøret, med det lukkete, kileformete «nebbet» passelig langt ned i bakken for å skape rom til ei plante.  Planterøret er rødlakkert.  På den øvre delen av det sylindriske lederøret er det påklistret en gul plastetikett med tekst som gjengir redskapets finske navn, produsentens navn og adresse, samt tegninger av hvordan planterøret handteres på plantefelt. 

Når dette redskapet brukes på plantefelt rettes altså redskapets kileformete spiss - som ovenfor er kalt «nebbet» - mot et høvelig plantepunkt.  Deretter tråkker plantøren på vinkeljernet nederst på planterøret, slik at spissens endepunkt presses drøyt 7 centimeter ned i bakken.  Deretter tråkker plantøren på fotpedalen, slik at plantehullet får en mer sylindrisk form.  Deretter slippes ei papirpotteplante med rotklumpen nederst ned i planterøret.  Dermed kan planterøret heves, samtidig som det vris litt, slik at eventuelle jordrester løsner fra det nevnet «nebbet».  Jorda rundt den nylig nedsatte planta komprimeres umiddelbart ved at plantøren tråkker forsiktig rundt den.  Deretter trekker han i den utvendige spaken med pekefingeren, slik at «nebbet» lukkes.  Dermed er planterøret klart for neste plante.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Finsk planterør for skogplanter - også kalt «Pottiputki».  Redskapet består av et 79 centimeter langt stålrør med utvendig diameter på 5,0 centimeter og innvendig diameter på 4,7 centimeter.  Den øvre delen av røret er noe utkraget, slik at åpningen der har fått en viss traktform.  Under denne «kragen» er det påsveiset et stålbeslagsom er påtredd en handtaksholk i svart plast, 11,2 centimeter lang.  Dette handtaket ble brukt til å bære redskapet i, og til en viss grad også til å styre det under planting.  Utenpå den nedre enden avplanterøret er det påsveiset en ringformet krage som går over i et slags «nebb», der det bevegelige leddet er hengslet til det faste ved hjelp av klinknagler.  I henslingsanordningen inngår også en bevegelig arm som avsluttes i et ringformet pedalpunkt.  Pedalarmen er påmontert ei fjær som innebærer at nebbet automatisk lukkes når plantøren ved hjelp av peklefingeren drar ei lettmetallstang som er montert på utsida av planterøret oppover mot det nevnte handtaket.   På baksida av den faste delen av nebbet nederst på planterøret er det montert et vinkeljern, som brukes når plantøren skal tråkke den nedre delen av planterøret, med det lukkete, kileformete «nebbet» passelig langt ned i bakken for å skape rom til ei plante.  Planterøret er rødlakkert.  På den øvre delen av det sylindriske lederøret er det påklistret en gul plastetikett med tekst som gjengir redskapets finske navn, produsentens navn og adresse, samt tegninger av hvordan planterøret handteres på plantefelt. 

Når dette redskapet brukes på plantefelt rettes altså redskapets kileformete spiss - som ovenfor er kalt «nebbet» - mot et høvelig plantepunkt.  Deretter tråkker plantøren på vinkeljernet nederst på planterøret, slik at spissens endepunkt presses drøyt 7 centimeter ned i bakken.  Deretter tråkker plantøren på fotpedalen, slik at plantehullet får en mer sylindrisk form.  Deretter slippes ei papirpotteplante med rotklumpen nederst ned i planterøret.  Dermed kan planterøret heves, samtidig som det vris litt, slik at eventuelle jordrester løsner fra det nevnet «nebbet».  Jorda rundt den nylig nedsatte planta komprimeres umiddelbart ved at plantøren tråkker forsiktig rundt den.  Deretter trekker han i den utvendige spaken med pekefingeren, slik at «nebbet» lukkes.  Dermed er planterøret klart for neste plante.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Planteapparat

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to