Øks

About the object

• about
  Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 19,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på d...

  Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 19,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» med elipseformet tverrsnitt (4,0 X 1,3 centimeter i ytterenden) for skaftet. Det plane, kileformete bladet er drøyt 6,8 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Bladet på den andre sida av øyet har ei U-formet utsparing i ytterenden. Til endestagene på denne U-en (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsmidd en stålsko med priflert, fasslipt egg. Merkeprofilen er formet som omrisset av bokstaven «Z». Øksa er merket med smedstempelet «O. KNUDSEN MJØNDALEN».

  Denne øksa har et cirka 48 centimeter langt buet askeskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). Videre bakover er tverrsnittet mer rundovalt. Helt bakerst er det en tydelig skaftknopp, som også er markert med rød lakk. I den fremre skaftenden er det innslått en trekile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Kilinga er bare delvis intakt.

  Opprinnelig registreringstekst:
  «Blinkeøksa består av to komponenter en egg og et merke. Merket er en Z som er ca. 1,5x2,1 stort. Med eggen hogger man et bless i trestammen og slår deretter inn merket i blesset.»

  Expand text Collapse text
• DesignationØks
• Precise designationBlinkeøks
• IdentifierSJF.12438
• Indexing termSkogbruk Blinking
• Type Thing

• Inscription
  • Primær, Stempel: «O. KNUDSEN MØNDALEN»

• Dimensions value
  • Lengde48.0 cm
  • BreddeEgg6.7 cm
  • LengdeØks19.0 cm
  • Vekt860.0 g

• MaterialsStål Tre

• TechniquesSmidd, pusset, kappet,

• Other information

  Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem.

  Dette må være ei skogvokterøks fra en av statens skogforvaltninger. I 1924 tok det statlige skogvesenet kontakt med de største fellesfløtingsforeningene for å drøfte Z-merket. Ledelsen i skogdirektoratet ønsket å utstyre alle statens skogvoktere med blinkeøkser som hadde Z-profilert egg, for å kunne skille deres blinking fra skogforvalternes, som siden etableringa av et statlig skogvesen omkring 1860 stort sett hadde blitt utført med en kroneformet mekeprofil. Sjøl om disse skogvokternes blinkeøkser skulle brukes på stående trær i skogene, før trærne var felt og barket, var det viktig å unngå forveksling med de merkeøksene som ble brukt ved lastehandlernes annamming av tømmer ved fløtingsvassdragene. Det viste seg da at Z-merker var registrert som «private merker» i Arendalsvassdraget og Skiensvassdraget, mens et N-merke, som lett kunne forveksles med Z-merket var i bruk som kjøpermerke i nedre del av Numedalslågen og i Trysilelva (Klara). Hvilke konsekvenser dette fikk for bruken av Z-profiler på blinkeøkser er foreløpig noe usikkert.

  Expand text Collapse text