Skyveklave for diametermåling av stående trær og tømmerstokker, i hovedsak lagd av tre, sannsynligvis askevirke. Klaven har en linjal som er 58,2 centimeter lang (inkludert den delen som er tappet gjennom den faste klavearmen), 4,0 centimeter bred og snaut 0,9 centimeter tjukk. På den ene av linjalens flatsider er det risset inn streker som markerer tommer og halvtommer, den andre flatsida har streker som markerer centimetermål, med utheving av hver femte og tiende. Tallsiffere finnes ikke, men det kan se ut til at klaven er beregnet på måling av trær med stammediametere på mellom 20 og 50 centimeter. I den øvre enden av klavelinjalen er det et forholdsvis stort, rundt gjennombrutt hull for oppheng. I den fremre enden er det inntappet en 33,7 centimeter lang fast klavearm, hvorav 27 centimeter befinner seg på den sida av linjalen som skulle vende mot trestammen når redskapet var i bruk. Tappinga er låst ved hjelp av en gjennomgående treskrue. Klaven har også en bevegelig arm med noenlunde samme form og dimensjoner. Den har et rektangulært tappehull som omslutter klavelinjalen. I den indre enden av dette hullet er det innsatt en 12,6 centimeter lang trekile (antakelig av eik), som kunne brukes til å låse den bevegelige klavearmen, hvis man for eksempel ville undersøke om diameteren på en trestamme var over eller under et definert minstemål.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling av stående trær og tømmerstokker, i hovedsak lagd av tre, sannsynligvis askevirke. Klaven har en linjal som er 58,2 centimeter lang (inkludert den delen som er tappet gjennom den faste klavearmen), 4,0 centimeter bred og snaut 0,9 centimeter tjukk. På den ene av linjalens flatsider er det risset inn streker som markerer tommer og halvtommer, den andre flatsida har streker som markerer centimetermål, med utheving av hver femte og tiende. Tallsiffere finnes ikke, men det kan se ut til at klaven er beregnet på måling av trær med stammediametere på mellom 20 og 50 centimeter. I den øvre enden av klavelinjalen er det et forholdsvis stort, rundt gjennombrutt hull for oppheng. I den fremre enden er det inntappet en 33,7 centimeter lang fast klavearm, hvorav 27 centimeter befinner seg på den sida av linjalen som skulle vende mot trestammen når redskapet var i bruk. Tappinga er låst ved hjelp av en gjennomgående treskrue. Klaven har også en bevegelig arm med noenlunde samme form og dimensjoner. Den har et rektangulært tappehull som omslutter klavelinjalen. I den indre enden av dette hullet er det innsatt en 12,6 centimeter lang trekile (antakelig av eik), som kunne brukes til å låse den bevegelige klavearmen, hvis man for eksempel ville undersøke om diameteren på en trestamme var over eller under et definert minstemål.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling av stående trær og tømmerstokker, i hovedsak lagd av tre, sannsynligvis askevirke. Klaven har en linjal som er 58,2 centimeter lang (inkludert den delen som er tappet gjennom den faste klavearmen), 4,0 centimeter bred og snaut 0,9 centimeter tjukk. På den ene av linjalens flatsider er det risset inn streker som markerer tommer og halvtommer, den andre flatsida har streker som markerer centimetermål, med utheving av hver femte og tiende. Tallsiffere finnes ikke, men det kan se ut til at klaven er beregnet på måling av trær med stammediametere på mellom 20 og 50 centimeter. I den øvre enden av klavelinjalen er det et forholdsvis stort, rundt gjennombrutt hull for oppheng. I den fremre enden er det inntappet en 33,7 centimeter lang fast klavearm, hvorav 27 centimeter befinner seg på den sida av linjalen som skulle vende mot trestammen når redskapet var i bruk. Tappinga er låst ved hjelp av en gjennomgående treskrue. Klaven har også en bevegelig arm med noenlunde samme form og dimensjoner. Den har et rektangulært tappehull som omslutter klavelinjalen. I den indre enden av dette hullet er det innsatt en 12,6 centimeter lang trekile (antakelig av eik), som kunne brukes til å låse den bevegelige klavearmen, hvis man for eksempel ville undersøke om diameteren på en trestamme var over eller under et definert minstemål.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum