Ski

About the object

• about
  Langrennski, fiberski bygd av fibermateriale med aluminiumskjerne, beregnet på langrennsløpere som driver konkurranse- og turgåing i ferdigpreparerte spor. Dette er rette, oppoverspente ski med tupp. Skia er den første kunstfiberskia som ble produsert ved Engerdal skifabrikk. Etter at glassfiberski vinteren 1974 hadde vist seg t... Langrennski, fiberski bygd av fibermateriale med aluminiumskjerne, beregnet på langrennsløpere som driver konkurranse- og turgåing i ferdigpreparerte spor. Dette er rette, oppoverspente ski med tupp. Skia er den første kunstfiberskia som ble produsert ved Engerdal skifabrikk. Etter at glassfiberski vinteren 1974 hadde vist seg treskiene overlegne på de fleste føretyper, satset skifabrikken i Engerdal på en modell med alumuniumskjerne oivertrukket av plastfiber. Kjernen var bygd som et nett i samme kantete mønster som en kjente fra bikuber og hvepsebol, derav betegnelsen "honeycomb". Denne kjernen er montert på ei gråblå såle med ei midtrand. Såla er 4,5 cm bred. For å lette smurningsarbedet har den kvite tverrstriper som er nummeret fra midt punktet i begge retninger fra 0 til 6. Foran og bak det partiet som eventuelt skal ha festesmurning er teksten "HONEYCOMB" påtrykt på såla. Den ene skia har rester av parafinliknende glidesmurning. Tjukkelsen på skiene varierer, men er størst ved festepunktet for bindinga (ca. 2,6 cm). Sideflatene er utført i svart plast (polyetylen), og på den ene sida er skienes lengde og produksjonsnummer innstemplet. Tallene er kvitlakkerte. Skias overside er også av plast. Her er fargen rød, men overflata har også påtrykt dekor og tekst i kvitt. Av dekor har skia en gjengivelse av skiløperen Gjermund Eggens signatur, en avbildning av en av hans VM-medaljer fra 1966, diverse tekst og E-symbol. Den ene skias frampart har påklistrete merker som viser at eieren, Geir Jordet, har deltatt i Raid Norvegia Svezia 1981, Vasaloppet 1981 og 1982 og Birkebeinerrennet 1981 og 1982 med dem. Den ene skia har binding i svart og kvit hardplast. Den kvite komponenten er en hendel som er hengslet til to stålkroker. Ved å presse hendelen ned og framover vil stålkrokene trekke skotuppen inn i bindingsbeslaget. 20 cm bak bindinga sitter et "avrundet kvadratisk" hælbeslag i kvit hardplast. Denne komponenten har en langsgående kvit midtrygg. Den andre skia mangler binding. Ved festestedet er det fortsatt litt lim og seks skruehull. Hælbeslaget er imidlertid bevart. Det er utført i kvit hardplast og har 7 oppstående knaster. Bindingene ble sannsynligvis flyttet over hver gang han fikk nye ski fordi de gamle ble ødelagt eller ble avløst av en ny modell. Denne modellen ble brukt sesongen 1981-82. Den skia som har binding er skadd på den ene sideflata, mellom bindinga og bakenden. Her er plastbelegget flerret opp, slik at aluminiumskjernen er blottlagt. Dette var dessverre en vanlig skadetype på Eggen-ski.
  Expand text Collapse text
• DesignationSki
• Precise designation
  • Finskeski
  • Skipar
• IdentifierSJF.12074
• Type Thing

• Inscription
  • Påskrift: G. Jordet
  • Stempel/sign: eggen E honeycomb Gjermund Eggen 3 vm gull 210 H58691 10 E44868

• Dimensions value
  • Bredde4.5 cm
  • Lengde205.5 cm

• MaterialsAluminium Karbonfiber Polyetylen Stål

• TechniquesStøpt, limt, skrudd

• Decoration techniquestrykt

• Other information

  I Harald Hvattums «Engerdal bygdebok Bind IV» finner vi følgende omtale av eiendommen «A/S Engerdal Industribygg» og skifabrikken som ble etablert der:

  «På denne eiendommen var det skifabrikk fra 1969 til 1983. På det meste hadde fabrikken rundt 25 tilsatte. Fra 1973 til 1980 produserte fabrikken gjennomsnittlig 25 000 skipar i året, med en topp på 28 000 par i 1976. Etter at skifabrikken ble lagt ned, ble det en tid drevet salg av tørket fjellbjørk. Bygningen brant ned i 1986, men ble bygd opp igjen. Fra 1993 har Engerdal Østfjell A/S drevet hytteproduksjon i bygning.

  «Det var Eggenbrødrenes innsats i skisporet og den PR det hadde gitt bygda som gjorde at vi dristet oss til å bygge skifabrikk i Engerdal», fortalte tidligere ordfører Pauli Opgård i Årbok for Trysil og Engerdal i 1990. I ei tid da arbeidet i skogen ble mindre og mindre var det viktig å skape andre arbeidsplasser i bygda. Gjermund Eggen var sentral på salgssida under hele skifabrikktida.

  Opgård utarbeidet for øvrig en orientering til kommunestyremedlemmene om status ved årsskiftet 1967/1968. Like etter ski-VM i 1966 hadde framstående skifolk i Oslo ment at kommunen burde ta opp tanken om en skifabrikk i Engerdal. Opgård tok opp saken med formannskapet og turist- og tiltaksnemnda i kommunen og fikk engasjert den gamle skiløperen Narve Bonna, som hadde drevet Lommedalen skifabrikk og A/S Ski Norge, til å lage et forprosjekt.

  Bonna foreslo et fabrikkbygg på den tidligere påtenkte skoletomta på Utsikten i Engerdalsgrenda, og fant fram til en kvalifisert verksmester. Samtidig arbeidet Oslo-advokaten Olav Sundet, opprinnelig fra Trøan i Gløtvola her i Engerdal, med å finne fram til daglig leder. Det ble broren Lage Sundet som ble tilsatt.

  Målet var å starte opp med 5 mann og etter hvert øke til 25-30 når fabrikken var i god gjenge. En regnet da med å produsere 25 000 – 30 000 skipar i året. Skiene skulle hete Eggenski.

  For å komme i gang trengte man en solid aksjekapital på 500 000 kroner. Engerdal kommune gikk foran og tegnet seg selv i januar 1968 for 50 000 kroner. For å få mest mulig blest rundt saken skulle det holdes en pressekonferanse i Oslo like før de olympiske vinterlekene i Grenoble denne vinteren. Det hele resulterte i en aksjekapital på 400 000 kroner fordelt på 413 aksjonærer fra hele landet. Direktoratet for Statens Skoger var den største med aksjer for 100 000 kroner. 29. januar 1969 vedtok kommunestyret å dele prosjektet i et eiendomsselskap, Engerdal industribygg AS som sto for bygging, utleie og drift av bygget, og et driftsselskap, Engerdal skifabrikk, som skulle leie lokalene, holde nødvendig maskinelt utstyr og drive fabrikken.

  Eiendomsselskapet har hatt fire eiere: Engerdal kommune solgte i 1969 tomta til denne eiendommen til A/S Engerdal Industribygg, som bygde opp husmassen. Arvid Fische A/S ble ny eier i 1981 og hadde fabrikken i to år før eiendommen ble solgt videre til Terje Sorken fra Hanstad på Drevsjø. Han solgte eiendommen videre til Engerdal Østfjell A/S i 1993 som fremdeles [2005] eier den. Dette er dem som ifølge grunnboka har eid eiendommen.

  Første august 1969 ble det igangsatt prøveproduksjon med 6 mann og 27. oktober 1969 ble fabrikken under stor festivitas åpnet under navnet Engerdal skifabrikk. Blant gjestene var selveste industriministeren.

  Gunnar Dalby kjøpte seg inn i driverselskapet på 1970-tallet. Han var fra Sør-Odal, men hadde hatt ei karriere som forretningsmann i Amerika før han kom til Engerdal. I et intervju med Ingeniør-Nytt 85/1977 fortalte han at denne skifabrikken var en av de første i Norge som la om fra treski til glassfiberski. Allerede få uker etter at glassfiberskiene hadde slått igjennom i verdensmesterskapet i Falun i 1974 var det løpere som gikk på glassfiberski fra Engerdal. I 1977 ble det hovedsakelig produsert glassfiberski, men en hadde også lansert en ny skitype av aluminium. Bergan Meis og Rypsekk hadde på denne tida kjøpt opp majoriteten av aksjene i bedriften.

  I forkant av Ski-VM i Oslo i 1982 var Gjermund Eggen intervjuet i «Østlendingen». En del annen presse laget også reportasjer fra skifabrikken. Terje Sorken fra Drevsjø tok over både eiendommen og fabrikken i 1984. Han kombinerte skisalg med salg av pakker med tørket fjellbjørk.

  Fra 1969 til 1983 foregikk produksjonen under ulike driverfirmanavn, Engerdal Skifabrikk, Eggen Skifabrikk, Eggen-Ski A/S, Gjermund Eggen A/S og First Norge A/S. De siste åra var skiproduksjonen kombinert med vedproduksjon.

  Det var en vanskelig bransje en hadde gitt seg ut på, og det ble noen konkurser i driftsselskapene under vegs. Fra 1974 til 1980 var det dessuten konkurranse innenfor bygda, da daglig leder Lage Sundet trakk seg ut og bygde opp en ny skifabrikk vegg i vegg med den første, se Engerdal Industrisenter [her produserte man ski under merkenavnet «Saga»).

  På ettermiddagen 10. mars 1986 brant fabrikken. «Østlendingen» kunne mele at det på dette tidspunktet arbeidet 7 personer i fabrikken. De måtte bare konstatere at flere tusen skipar og mye ferdiggjort bjørkeved brant opp. …»

  Expand text Collapse text