• Høvel for forming av nedoverbuete (bred hulkil) flater, for eksempel innsida av stavene i laggete kar. Den kan også ha vært brukt som skrubbhøvel, altså til å grovhøvle et emne, gjerne i en bevegelsesretning som krysset de langsgående fibrene i treet. Høvelstokken er lagd av et hardt lauvtreslag, antakelig bjørk.  Den er rektangulær, 24, 6 centimeter lang og 5, 9 centimeter bred.  Fremst på stokken er det et 2, 1 centimeter langt innsnitt, og i frontveggen mot dette innsnittet er det spor etter et inngradet horn (handtak).  Stokkens ytterflater er innsatt med lys, gulbrun beis og har innrissete kantlinjer.  Tanna er kilt fast bak «kjaker» i sponrommets sidevegger.  Kilen er overflatebehandlet på samme måte som stokken.  Høveltanna er slipt med en nedoverbuet egg.  Den har produsentstempel på øvre del av oversida.  Derimot har den ingen sponbryter.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel for forming av nedoverbuete (bred hulkil) flater, for eksempel innsida av stavene i laggete kar. Den kan også ha vært brukt som skrubbhøvel, altså til å grovhøvle et emne, gjerne i en bevegelsesretning som krysset de langsgående fibrene i treet. Høvelstokken er lagd av et hardt lauvtreslag, antakelig bjørk.  Den er rektangulær, 24, 6 centimeter lang og 5, 9 centimeter bred.  Fremst på stokken er det et 2, 1 centimeter langt innsnitt, og i frontveggen mot dette innsnittet er det spor etter et inngradet horn (handtak).  Stokkens ytterflater er innsatt med lys, gulbrun beis og har innrissete kantlinjer.  Tanna er kilt fast bak «kjaker» i sponrommets sidevegger.  Kilen er overflatebehandlet på samme måte som stokken.  Høveltanna er slipt med en nedoverbuet egg.  Den har produsentstempel på øvre del av oversida.  Derimot har den ingen sponbryter.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel for forming av nedoverbuete (bred hulkil) flater, for eksempel innsida av stavene i laggete kar. Den kan også ha vært brukt som skrubbhøvel, altså til å grovhøvle et emne, gjerne i en bevegelsesretning som krysset de langsgående fibrene i treet. Høvelstokken er lagd av et hardt lauvtreslag, antakelig bjørk.  Den er rektangulær, 24, 6 centimeter lang og 5, 9 centimeter bred.  Fremst på stokken er det et 2, 1 centimeter langt innsnitt, og i frontveggen mot dette innsnittet er det spor etter et inngradet horn (handtak).  Stokkens ytterflater er innsatt med lys, gulbrun beis og har innrissete kantlinjer.  Tanna er kilt fast bak «kjaker» i sponrommets sidevegger.  Kilen er overflatebehandlet på samme måte som stokken.  Høveltanna er slipt med en nedoverbuet egg.  Den har produsentstempel på øvre del av oversida.  Derimot har den ingen sponbryter.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel for forming av nedoverbuete (bred hulkil) flater, for eksempel innsida av stavene i laggete kar. Den kan også ha vært brukt som skrubbhøvel, altså til å grovhøvle et emne, gjerne i en bevegelsesretning som krysset de langsgående fibrene i treet. Høvelstokken er lagd av et hardt lauvtreslag, antakelig bjørk.  Den er rektangulær, 24, 6 centimeter lang og 5, 9 centimeter bred.  Fremst på stokken er det et 2, 1 centimeter langt innsnitt, og i frontveggen mot dette innsnittet er det spor etter et inngradet horn (handtak).  Stokkens ytterflater er innsatt med lys, gulbrun beis og har innrissete kantlinjer.  Tanna er kilt fast bak «kjaker» i sponrommets sidevegger.  Kilen er overflatebehandlet på samme måte som stokken.  Høveltanna er slipt med en nedoverbuet egg.  Den har produsentstempel på øvre del av oversida.  Derimot har den ingen sponbryter.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel for forming av nedoverbuete (bred hulkil) flater, for eksempel innsida av stavene i laggete kar. Den kan også ha vært brukt som skrubbhøvel, altså til å grovhøvle et emne, gjerne i en bevegelsesretning som krysset de langsgående fibrene i treet. Høvelstokken er lagd av et hardt lauvtreslag, antakelig bjørk.  Den er rektangulær, 24, 6 centimeter lang og 5, 9 centimeter bred.  Fremst på stokken er det et 2, 1 centimeter langt innsnitt, og i frontveggen mot dette innsnittet er det spor etter et inngradet horn (handtak).  Stokkens ytterflater er innsatt med lys, gulbrun beis og har innrissete kantlinjer.  Tanna er kilt fast bak «kjaker» i sponrommets sidevegger.  Kilen er overflatebehandlet på samme måte som stokken.  Høveltanna er slipt med en nedoverbuet egg.  Den har produsentstempel på øvre del av oversida.  Derimot har den ingen sponbryter.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel for forming av nedoverbuete (bred hulkil) flater, for eksempel innsida av stavene i laggete kar. Den kan også ha vært brukt som skrubbhøvel, altså til å grovhøvle et emne, gjerne i en bevegelsesretning som krysset de langsgående fibrene i treet. Høvelstokken er lagd av et hardt lauvtreslag, antakelig bjørk.  Den er rektangulær, 24, 6 centimeter lang og 5, 9 centimeter bred.  Fremst på stokken er det et 2, 1 centimeter langt innsnitt, og i frontveggen mot dette innsnittet er det spor etter et inngradet horn (handtak).  Stokkens ytterflater er innsatt med lys, gulbrun beis og har innrissete kantlinjer.  Tanna er kilt fast bak «kjaker» i sponrommets sidevegger.  Kilen er overflatebehandlet på samme måte som stokken.  Høveltanna er slipt med en nedoverbuet egg.  Den har produsentstempel på øvre del av oversida.  Derimot har den ingen sponbryter.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Høvel

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to