1
4
100
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,6 centimeter lang, 3,1 centimeter bred bakerst og 2,0 centimeter bred i fronten. Øksenakken er tilnærmet plan i lengderetningen. Bladdelen er om lag 5,0 centimeter bred. Nederst på den høyre sida her (sett i øksebrukerens perspektiv) er det utsmidd en cirka 3,3 centimeter høy «sko» (målt ytterst) med profilert, fasslipt egg. Øksemerket har en åttekantet profil. På «Mærkekart 1928 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1929) er dette symbolet knyttet til Fetsund lenser og kalt «Tømmerdirektionens avregningsøks for søkketømmer». På venstre bladside finner vi smedstempelet - «CHR. ØSTMO ELVERUM» - og tallene «4» og «15». Denne øksa har et cirka 59 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, deretter med en kobbermynt og en spiker, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Skaftet er innsatt med et lysebrunt impregneringsstoff, antakelig form av en oljebeis. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,6 centimeter lang, 3,1 centimeter bred bakerst og 2,0 centimeter bred i fronten. Øksenakken er tilnærmet plan i lengderetningen. Bladdelen er om lag 5,0 centimeter bred. Nederst på den høyre sida her (sett i øksebrukerens perspektiv) er det utsmidd en cirka 3,3 centimeter høy «sko» (målt ytterst) med profilert, fasslipt egg. Øksemerket har en åttekantet profil. På «Mærkekart 1928 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1929) er dette symbolet knyttet til Fetsund lenser og kalt «Tømmerdirektionens avregningsøks for søkketømmer». På venstre bladside finner vi smedstempelet - «CHR. ØSTMO ELVERUM» - og tallene «4» og «15». Denne øksa har et cirka 59 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, deretter med en kobbermynt og en spiker, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Skaftet er innsatt med et lysebrunt impregneringsstoff, antakelig form av en oljebeis. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,6 centimeter lang, 3,1 centimeter bred bakerst og 2,0 centimeter bred i fronten. Øksenakken er tilnærmet plan i lengderetningen. Bladdelen er om lag 5,0 centimeter bred. Nederst på den høyre sida her (sett i øksebrukerens perspektiv) er det utsmidd en cirka 3,3 centimeter høy «sko» (målt ytterst) med profilert, fasslipt egg. Øksemerket har en åttekantet profil. På «Mærkekart 1928 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1929) er dette symbolet knyttet til Fetsund lenser og kalt «Tømmerdirektionens avregningsøks for søkketømmer». På venstre bladside finner vi smedstempelet - «CHR. ØSTMO ELVERUM» - og tallene «4» og «15». Denne øksa har et cirka 59 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, deretter med en kobbermynt og en spiker, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Skaftet er innsatt med et lysebrunt impregneringsstoff, antakelig form av en oljebeis. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 14,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,6 centimeter lang, 3,1 centimeter bred bakerst og 2,0 centimeter bred i fronten. Øksenakken er tilnærmet plan i lengderetningen. Bladdelen er om lag 5,0 centimeter bred. Nederst på den høyre sida her (sett i øksebrukerens perspektiv) er det utsmidd en cirka 3,3 centimeter høy «sko» (målt ytterst) med profilert, fasslipt egg. Øksemerket har en åttekantet profil. På «Mærkekart 1928 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1929) er dette symbolet knyttet til Fetsund lenser og kalt «Tømmerdirektionens avregningsøks for søkketømmer». På venstre bladside finner vi smedstempelet - «CHR. ØSTMO ELVERUM» - og tallene «4» og «15». Denne øksa har et cirka 59 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Den fremre enden av skaftet er kilet, først med en trekile, deretter med en kobbermynt og en spiker, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Skaftet er innsatt med et lysebrunt impregneringsstoff, antakelig form av en oljebeis. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo