• Øks - lagd med sikte på merking av fløtingsvirke i forbindelse med annamming ved vassdrag der det skulle drives fram tømmer til mange ulike kjøpere ved sams fløting. Øksehodet eller bladet (den smidde delen) er 14,0 centimeter høyt fra eggen til nakken. Øksenakken er drøyt 8,8 centimeter lang og 2,8 centimeter bred (bakerst). På den nedre delen av øksebladet, på venstre side, sett i øksebrukerens perspektiv, er det utmidd en 3,1 centimeter høy "sko" med profilert, fasslipt egg. Eggprofilen kan minne om ei krone. Denne eggen ble slått inn i tømmerstokkenes yteved etter hvert som det ble målt av annammerne, og symbolene den etterlot seg fungerte som adressemerker inntil tømmeret var sortert for levering til ulike kjøpere ved lensene nederst i vassdraget. Øksehodet er stemplet "CHR. ØSTMO  ELVERUM".

Denne øksa har et cirka 60 centimeter langt, tilnærmet rett skaft av hickory. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga).  I den fremre enden er det innslått en kile, som skulle forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under bruk.  Den venstre sida av skaftet er først merket «HURUM» ved hjelp av et svijernstempel. Seinere er dette navnet overstemplet med  «KELL. PARTINGTON». The Kellner Partington Pulp Paper Co. Ltd. var det engelske selskapet som i 1889 kjøpte det som var igjen av Borregård hovedgård mede fallrettighetene i den nordvestre delen av Sarpefossen med sikte på å etablere en stor treforedlingsbedrift. Virksomheten her ble «hjemkjøpt» av norske interessenter i 1918, og virksomheten ble drevet videre under Borregaard-navnet. På Glomma fellesfløtingsforenings merkekart opererte man imidlertid fortsatt lenge under det engelske selskapets navn. På merkekartet fra 1977 figurerte dette selskapet med to merker, hvorav dette var det ene, rubrisert som merke nr. 177.

To økser  - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to