Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Fløterhake
Ingen
About the object
about
Fløterhake av såkalt østerdalstype. Den smidde delen er drøyt 24,5 centimeter lang. Den har to spisser: en framoverpekende og en aning oppoverbuet «stingar» og en nedoverrettet og litt bakoverskrånende hoggar. Stingaren, som ble brukt til å bende løs fløtingstømmer som hadde filtret seg sammen, er om lag 7 centimeter lang. Hogga...
Fløterhake av såkalt østerdalstype. Den smidde delen er drøyt 24,5 centimeter lang. Den har to spisser: en framoverpekende og en aning oppoverbuet «stingar» og en nedoverrettet og litt bakoverskrånende hoggar. Stingaren, som ble brukt til å bende løs fløtingstømmer som hadde filtret seg sammen, er om lag 7 centimeter lang. Hoggaren ble hogd inn i yteveden på stokkene når fløterne ville dra eller skyve dem i ønsket retning i det strømmende vannet. På denne haken er dette leddet snaut 9 centimeter langt. Bakenfor hoggaren har den en cirka 15 centimeter lang tange som tjener som anlegg mot ei planet flate på den fremre enden av skaftet. Tangen smalner og tynnes noe mot den bakre enden. Her er det et gjennombrutt hull for en spiker som er slått gjennom skaftet og bøyd på motsatt side. I den fremre enden av tangen er det en jernring som også omslutter den fremre enden av skaftet.
Skaftet er lagd av ei gran som etter årringstrukturen og kvistsettinga å dømme må ha vokst i et miljø der den har vært undertrykt av større trær. Slike trestammer ble gjerne seigere og smidigere enn dem som hadde stått i mer åpent lende. Dette skaftet er 152 centimeter langt og har en diameter på naut 4 centimeter i den fremre enden, snaut 3,5 centimeter i den bakerste enden. Skaftemnet er kvistet og barket med unntak av at det fortsatt sitter ei cirka 2,5 centimeter bred barkstrime i den øvre enden.
Haken har tilhørt politibetjent Alf Viken, som på sine eldre dager ble med på fløtinga i Glomma, blant annet fordi han ønsket å tjene litt ut over en forholdsvis beskjeden pensjon. Enka etter Lenny Viken, forteller at mannen var med og fløtte på hele strekningen Atna-Fetsund i tre sesonger, antakelig på slutten av den perioden det foregikk fløting i Glomma. Hun kjenner ikke til hvem som har smidd hakejernet, eller om mannen skjeftet redskapet sjøl.
Other information
Lenny Viken skulle som enke flytte fra eneboligen der hun hadde bodd sammen med sin mann over i en trygdeleilighet der hun ikke ville få plass til alt løsøret hun og mannen hadde hatt. Fløterhaken, ei fiskestang og en ljå m.m. ble tilbudt museet før hun flyttet. BB hentet tingene 26. mai 2000.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».