Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren, som hadde organisert hogst og framkjøring, til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 16,4 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,3 centimeter lang og 3,2 centimeter bred (bakerst). Den er forsterket med ei cirka 8 millimeter tjukk påsveiset stålplate, noe som gjorde det mulig å bruke denne delen av øksa som slagredskap. Den nedre delen av øksehodet består av en noenlunde rett akse med rektangulært tverrsnitt. I den nedre enden av denne er det utsmidd en om lag 3,3 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg på forsida av øksehodets sentralakse. Den profilerte eggen ble slått inn i yteveden på fløtingstømmeret hvor de etterlot seg et symbol som refererte til tømmerkjøperen.Denne øksa har ikke noe smedstempel.
Denne øksa har hatt bjørkeskaft. Skaftet er imidlertid brukket - det sitter bare igjen en cirka 31 centimeter lang stubb. Skaftet er kilet med en trekile og en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Det ble påslått tømmer i Trysilvassdraget, der det var Klarälvens Flottningsförening som administrerte fløtinga.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren, som hadde organisert hogst og framkjøring, til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 16,4 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,3 centimeter lang og 3,2 centimeter bred (bakerst). Den er forsterket med ei cirka 8 millimeter tjukk påsveiset stålplate, noe som gjorde det mulig å bruke denne delen av øksa som slagredskap. Den nedre delen av øksehodet består av en noenlunde rett akse med rektangulært tverrsnitt. I den nedre enden av denne er det utsmidd en om lag 3,3 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg på forsida av øksehodets sentralakse. Den profilerte eggen ble slått inn i yteveden på fløtingstømmeret hvor de etterlot seg et symbol som refererte til tømmerkjøperen.Denne øksa har ikke noe smedstempel.
Denne øksa har hatt bjørkeskaft. Skaftet er imidlertid brukket - det sitter bare igjen en cirka 31 centimeter lang stubb. Skaftet er kilet med en trekile og en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Det ble påslått tømmer i Trysilvassdraget, der det var Klarälvens Flottningsförening som administrerte fløtinga.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum