1
4
100
Såkalt stangerhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av reinfestet i stammeveden intakt, med sikte på sammenføying av de to kvistene. Disse kabbene fra stammeveden er tilskåret med to plane flater. To av dem skulle ligge an mot hverdandre i en posisjon som er låst ved hjelp av ei jernkrampe og ei tjærebandsurring. De øvrige skulle ligge an mot ytterenden av «rauna» - det lange treskaftet som måtte til når dette fangstredskapet skulle drives ned mot elvebotnen. De to trekomponentene er montert slik at kvistene i utgangspunktet pekte i hver sin retning. Smidigheten i fersk grankvist skulle imidlertid gjøre det mulig å bøye ytterendene mot hverandre slik at de dannet en oval fangståpning. De oppgis å være forbundet ved hjelp av ei lita bambusstang. Denne komponenten er imidlertid skjult av ei påviklet lærreim, som nok både skulle skjerme skjøtene og forsterke den delen av håven som stadig ble skubbet langs en stedvis steinete elvebotn. Fangstposen er lagd av et bomullsnett der rutene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er bundet fast til håvhugguet, dels med tråder som er bundet rundt den lærforsterkete delen, dels med snorer som er knuttet gjennom små hull i treverket. En av grankvistene viste seg dessverre under samlingsrevisjonen i 2022 ha å fått en bruddskade som ikke er nevnt i den korte gjenstandsbeskrivelsen som ble formulert i forbindelse med aksesjonen. Håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt stangerhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av reinfestet i stammeveden intakt, med sikte på sammenføying av de to kvistene. Disse kabbene fra stammeveden er tilskåret med to plane flater. To av dem skulle ligge an mot hverdandre i en posisjon som er låst ved hjelp av ei jernkrampe og ei tjærebandsurring. De øvrige skulle ligge an mot ytterenden av «rauna» - det lange treskaftet som måtte til når dette fangstredskapet skulle drives ned mot elvebotnen. De to trekomponentene er montert slik at kvistene i utgangspunktet pekte i hver sin retning. Smidigheten i fersk grankvist skulle imidlertid gjøre det mulig å bøye ytterendene mot hverandre slik at de dannet en oval fangståpning. De oppgis å være forbundet ved hjelp av ei lita bambusstang. Denne komponenten er imidlertid skjult av ei påviklet lærreim, som nok både skulle skjerme skjøtene og forsterke den delen av håven som stadig ble skubbet langs en stedvis steinete elvebotn. Fangstposen er lagd av et bomullsnett der rutene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er bundet fast til håvhugguet, dels med tråder som er bundet rundt den lærforsterkete delen, dels med snorer som er knuttet gjennom små hull i treverket. En av grankvistene viste seg dessverre under samlingsrevisjonen i 2022 ha å fått en bruddskade som ikke er nevnt i den korte gjenstandsbeskrivelsen som ble formulert i forbindelse med aksesjonen. Håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt stangerhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av reinfestet i stammeveden intakt, med sikte på sammenføying av de to kvistene. Disse kabbene fra stammeveden er tilskåret med to plane flater. To av dem skulle ligge an mot hverdandre i en posisjon som er låst ved hjelp av ei jernkrampe og ei tjærebandsurring. De øvrige skulle ligge an mot ytterenden av «rauna» - det lange treskaftet som måtte til når dette fangstredskapet skulle drives ned mot elvebotnen. De to trekomponentene er montert slik at kvistene i utgangspunktet pekte i hver sin retning. Smidigheten i fersk grankvist skulle imidlertid gjøre det mulig å bøye ytterendene mot hverandre slik at de dannet en oval fangståpning. De oppgis å være forbundet ved hjelp av ei lita bambusstang. Denne komponenten er imidlertid skjult av ei påviklet lærreim, som nok både skulle skjerme skjøtene og forsterke den delen av håven som stadig ble skubbet langs en stedvis steinete elvebotn. Fangstposen er lagd av et bomullsnett der rutene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er bundet fast til håvhugguet, dels med tråder som er bundet rundt den lærforsterkete delen, dels med snorer som er knuttet gjennom små hull i treverket. En av grankvistene viste seg dessverre under samlingsrevisjonen i 2022 ha å fått en bruddskade som ikke er nevnt i den korte gjenstandsbeskrivelsen som ble formulert i forbindelse med aksesjonen. Håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt stangerhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av reinfestet i stammeveden intakt, med sikte på sammenføying av de to kvistene. Disse kabbene fra stammeveden er tilskåret med to plane flater. To av dem skulle ligge an mot hverdandre i en posisjon som er låst ved hjelp av ei jernkrampe og ei tjærebandsurring. De øvrige skulle ligge an mot ytterenden av «rauna» - det lange treskaftet som måtte til når dette fangstredskapet skulle drives ned mot elvebotnen. De to trekomponentene er montert slik at kvistene i utgangspunktet pekte i hver sin retning. Smidigheten i fersk grankvist skulle imidlertid gjøre det mulig å bøye ytterendene mot hverandre slik at de dannet en oval fangståpning. De oppgis å være forbundet ved hjelp av ei lita bambusstang. Denne komponenten er imidlertid skjult av ei påviklet lærreim, som nok både skulle skjerme skjøtene og forsterke den delen av håven som stadig ble skubbet langs en stedvis steinete elvebotn. Fangstposen er lagd av et bomullsnett der rutene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er bundet fast til håvhugguet, dels med tråder som er bundet rundt den lærforsterkete delen, dels med snorer som er knuttet gjennom små hull i treverket. En av grankvistene viste seg dessverre under samlingsrevisjonen i 2022 ha å fått en bruddskade som ikke er nevnt i den korte gjenstandsbeskrivelsen som ble formulert i forbindelse med aksesjonen. Håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo