1
8
100
Stokkhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av greinfestet i stammen bevart med tanke på sammenføying av de to komponentene. De to stammestykkene er planet på innsidene, og de to plane flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe som låser dem til herandre. Kvistene, som i utgangspunktet peker i hver sin retning, er bøyd slik at ytterendene peker mot hverandre igjen. På denne måten har håven fått en noenlunde oval fangståpning - cirka 60 X 38 centimeter. Den fremre delen av håvringen er imidlertid ganske rett, og da denne gjenstanden ble registrert inn i samlinga til Norsk Skogbruksmuseum ble det notert at denne var av bambus. er lagd av bambus festet til grankvistene med stifter. Opprinnelig ble det brukt gran i stedet for bambus. Dette materialet er det vanskelig å se her, for på den fremre delen av håvringen er det viklet lær fra en lang, om lag 2 centimeter bred strimmel. Denne viklinga beskyttet skjøtene mellom de to kvistene og den bambusstanga som antas å være innskjøtt her. Samtidig forsterket lærstrimmelen den delen av redskapet som stadig skrapte mot en stedvis steinete elvebotn. Formen på håvringen er forsterket med to snører som danner et kors. Det ytterste snorfestet er en lærlapp. «Bundingen» - håvposen - er lagd av et bomullsnett der maskene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er festet til ei snor som går gjennom små hull i skinn og treverk. Håvhugguet blir festet til ei stang (raun). Denne håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokkhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av greinfestet i stammen bevart med tanke på sammenføying av de to komponentene. De to stammestykkene er planet på innsidene, og de to plane flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe som låser dem til herandre. Kvistene, som i utgangspunktet peker i hver sin retning, er bøyd slik at ytterendene peker mot hverandre igjen. På denne måten har håven fått en noenlunde oval fangståpning - cirka 60 X 38 centimeter. Den fremre delen av håvringen er imidlertid ganske rett, og da denne gjenstanden ble registrert inn i samlinga til Norsk Skogbruksmuseum ble det notert at denne var av bambus. er lagd av bambus festet til grankvistene med stifter. Opprinnelig ble det brukt gran i stedet for bambus. Dette materialet er det vanskelig å se her, for på den fremre delen av håvringen er det viklet lær fra en lang, om lag 2 centimeter bred strimmel. Denne viklinga beskyttet skjøtene mellom de to kvistene og den bambusstanga som antas å være innskjøtt her. Samtidig forsterket lærstrimmelen den delen av redskapet som stadig skrapte mot en stedvis steinete elvebotn. Formen på håvringen er forsterket med to snører som danner et kors. Det ytterste snorfestet er en lærlapp. «Bundingen» - håvposen - er lagd av et bomullsnett der maskene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er festet til ei snor som går gjennom små hull i skinn og treverk. Håvhugguet blir festet til ei stang (raun). Denne håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokkhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av greinfestet i stammen bevart med tanke på sammenføying av de to komponentene. De to stammestykkene er planet på innsidene, og de to plane flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe som låser dem til herandre. Kvistene, som i utgangspunktet peker i hver sin retning, er bøyd slik at ytterendene peker mot hverandre igjen. På denne måten har håven fått en noenlunde oval fangståpning - cirka 60 X 38 centimeter. Den fremre delen av håvringen er imidlertid ganske rett, og da denne gjenstanden ble registrert inn i samlinga til Norsk Skogbruksmuseum ble det notert at denne var av bambus. er lagd av bambus festet til grankvistene med stifter. Opprinnelig ble det brukt gran i stedet for bambus. Dette materialet er det vanskelig å se her, for på den fremre delen av håvringen er det viklet lær fra en lang, om lag 2 centimeter bred strimmel. Denne viklinga beskyttet skjøtene mellom de to kvistene og den bambusstanga som antas å være innskjøtt her. Samtidig forsterket lærstrimmelen den delen av redskapet som stadig skrapte mot en stedvis steinete elvebotn. Formen på håvringen er forsterket med to snører som danner et kors. Det ytterste snorfestet er en lærlapp. «Bundingen» - håvposen - er lagd av et bomullsnett der maskene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er festet til ei snor som går gjennom små hull i skinn og treverk. Håvhugguet blir festet til ei stang (raun). Denne håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokkhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av greinfestet i stammen bevart med tanke på sammenføying av de to komponentene. De to stammestykkene er planet på innsidene, og de to plane flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe som låser dem til herandre. Kvistene, som i utgangspunktet peker i hver sin retning, er bøyd slik at ytterendene peker mot hverandre igjen. På denne måten har håven fått en noenlunde oval fangståpning - cirka 60 X 38 centimeter. Den fremre delen av håvringen er imidlertid ganske rett, og da denne gjenstanden ble registrert inn i samlinga til Norsk Skogbruksmuseum ble det notert at denne var av bambus. er lagd av bambus festet til grankvistene med stifter. Opprinnelig ble det brukt gran i stedet for bambus. Dette materialet er det vanskelig å se her, for på den fremre delen av håvringen er det viklet lær fra en lang, om lag 2 centimeter bred strimmel. Denne viklinga beskyttet skjøtene mellom de to kvistene og den bambusstanga som antas å være innskjøtt her. Samtidig forsterket lærstrimmelen den delen av redskapet som stadig skrapte mot en stedvis steinete elvebotn. Formen på håvringen er forsterket med to snører som danner et kors. Det ytterste snorfestet er en lærlapp. «Bundingen» - håvposen - er lagd av et bomullsnett der maskene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er festet til ei snor som går gjennom små hull i skinn og treverk. Håvhugguet blir festet til ei stang (raun). Denne håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokkhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av greinfestet i stammen bevart med tanke på sammenføying av de to komponentene. De to stammestykkene er planet på innsidene, og de to plane flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe som låser dem til herandre. Kvistene, som i utgangspunktet peker i hver sin retning, er bøyd slik at ytterendene peker mot hverandre igjen. På denne måten har håven fått en noenlunde oval fangståpning - cirka 60 X 38 centimeter. Den fremre delen av håvringen er imidlertid ganske rett, og da denne gjenstanden ble registrert inn i samlinga til Norsk Skogbruksmuseum ble det notert at denne var av bambus. er lagd av bambus festet til grankvistene med stifter. Opprinnelig ble det brukt gran i stedet for bambus. Dette materialet er det vanskelig å se her, for på den fremre delen av håvringen er det viklet lær fra en lang, om lag 2 centimeter bred strimmel. Denne viklinga beskyttet skjøtene mellom de to kvistene og den bambusstanga som antas å være innskjøtt her. Samtidig forsterket lærstrimmelen den delen av redskapet som stadig skrapte mot en stedvis steinete elvebotn. Formen på håvringen er forsterket med to snører som danner et kors. Det ytterste snorfestet er en lærlapp. «Bundingen» - håvposen - er lagd av et bomullsnett der maskene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er festet til ei snor som går gjennom små hull i skinn og treverk. Håvhugguet blir festet til ei stang (raun). Denne håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokkhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av greinfestet i stammen bevart med tanke på sammenføying av de to komponentene. De to stammestykkene er planet på innsidene, og de to plane flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe som låser dem til herandre. Kvistene, som i utgangspunktet peker i hver sin retning, er bøyd slik at ytterendene peker mot hverandre igjen. På denne måten har håven fått en noenlunde oval fangståpning - cirka 60 X 38 centimeter. Den fremre delen av håvringen er imidlertid ganske rett, og da denne gjenstanden ble registrert inn i samlinga til Norsk Skogbruksmuseum ble det notert at denne var av bambus. er lagd av bambus festet til grankvistene med stifter. Opprinnelig ble det brukt gran i stedet for bambus. Dette materialet er det vanskelig å se her, for på den fremre delen av håvringen er det viklet lær fra en lang, om lag 2 centimeter bred strimmel. Denne viklinga beskyttet skjøtene mellom de to kvistene og den bambusstanga som antas å være innskjøtt her. Samtidig forsterket lærstrimmelen den delen av redskapet som stadig skrapte mot en stedvis steinete elvebotn. Formen på håvringen er forsterket med to snører som danner et kors. Det ytterste snorfestet er en lærlapp. «Bundingen» - håvposen - er lagd av et bomullsnett der maskene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er festet til ei snor som går gjennom små hull i skinn og treverk. Håvhugguet blir festet til ei stang (raun). Denne håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokkhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av greinfestet i stammen bevart med tanke på sammenføying av de to komponentene. De to stammestykkene er planet på innsidene, og de to plane flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe som låser dem til herandre. Kvistene, som i utgangspunktet peker i hver sin retning, er bøyd slik at ytterendene peker mot hverandre igjen. På denne måten har håven fått en noenlunde oval fangståpning - cirka 60 X 38 centimeter. Den fremre delen av håvringen er imidlertid ganske rett, og da denne gjenstanden ble registrert inn i samlinga til Norsk Skogbruksmuseum ble det notert at denne var av bambus. er lagd av bambus festet til grankvistene med stifter. Opprinnelig ble det brukt gran i stedet for bambus. Dette materialet er det vanskelig å se her, for på den fremre delen av håvringen er det viklet lær fra en lang, om lag 2 centimeter bred strimmel. Denne viklinga beskyttet skjøtene mellom de to kvistene og den bambusstanga som antas å være innskjøtt her. Samtidig forsterket lærstrimmelen den delen av redskapet som stadig skrapte mot en stedvis steinete elvebotn. Formen på håvringen er forsterket med to snører som danner et kors. Det ytterste snorfestet er en lærlapp. «Bundingen» - håvposen - er lagd av et bomullsnett der maskene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er festet til ei snor som går gjennom små hull i skinn og treverk. Håvhugguet blir festet til ei stang (raun). Denne håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokkhåv med «huggu» lagd av to grankvister med noe av greinfestet i stammen bevart med tanke på sammenføying av de to komponentene. De to stammestykkene er planet på innsidene, og de to plane flatene er montert mot hverandre med ei jernkrampe som låser dem til herandre. Kvistene, som i utgangspunktet peker i hver sin retning, er bøyd slik at ytterendene peker mot hverandre igjen. På denne måten har håven fått en noenlunde oval fangståpning - cirka 60 X 38 centimeter. Den fremre delen av håvringen er imidlertid ganske rett, og da denne gjenstanden ble registrert inn i samlinga til Norsk Skogbruksmuseum ble det notert at denne var av bambus. er lagd av bambus festet til grankvistene med stifter. Opprinnelig ble det brukt gran i stedet for bambus. Dette materialet er det vanskelig å se her, for på den fremre delen av håvringen er det viklet lær fra en lang, om lag 2 centimeter bred strimmel. Denne viklinga beskyttet skjøtene mellom de to kvistene og den bambusstanga som antas å være innskjøtt her. Samtidig forsterket lærstrimmelen den delen av redskapet som stadig skrapte mot en stedvis steinete elvebotn. Formen på håvringen er forsterket med to snører som danner et kors. Det ytterste snorfestet er en lærlapp. «Bundingen» - håvposen - er lagd av et bomullsnett der maskene måler cirka 1,2 X 1,2 centimeter. Posen er drøyt 1 meter lang/djup. Den er festet til ei snor som går gjennom små hull i skinn og treverk. Håvhugguet blir festet til ei stang (raun). Denne håven er brukt til lågåsildfiske ved Hølsauget.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo