Ljåblademne

About the object

• about
  Ljåblademne fra smia til smeden Svein Svimbil (1888-1987) i Tinn i Telemark; som ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i 1991. Gjenstanden er 18,4 centimeter langt og cirka 1,4 centimeter bredt og om lag 5 millimeter tjukt. Den delen som skulle blitt til blad er forholdsvis rett og smal fordi den ikke er ferdigsmidd. Etter hver... Ljåblademne fra smia til smeden Svein Svimbil (1888-1987) i Tinn i Telemark; som ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i 1991. Gjenstanden er 18,4 centimeter langt og cirka 1,4 centimeter bredt og om lag 5 millimeter tjukt. Den delen som skulle blitt til blad er forholdsvis rett og smal fordi den ikke er ferdigsmidd. Etter hvert skulle den formes til en slak bue som skulle bli noe krappere mot den spisse ytterenden. Eggsida av bladet har ei 7 centimeter lang spalte der det kunne legges inn stål. Innerst på bladet er det smidd en cirka 6 centimeter lang arm, noenlunde vinkelrett på egglinja. Denne armen skulle ligge an mot en skrå fas nederst på orvet (ljåskaftet), og den skulle smis slik at ytterenden fikk en pigg som kunne stikkes inn i et hull som stabiliserte bladets posisjon når det ble bundet fast, eller i nyere tid skrudd fast ved hjelp av ei stålhylse.
  Expand text Collapse text
• DesignationLjåblademne
• IdentifierSJF.09410
• Indexing termHåndverk, smiing, råmaterialer
• Type Thing

• Dimensions value
  • Bredde1.4 cm
  • Lengde18.5 cm
  • Vekt105.0 g

• MaterialsJern, stål

• TechniquesSMIDD

• Other information

  Konservator Åsmund Eknæs (1940-1981) ved Norsk Skogbruksmuseum skrev i 1979 følgende lille artikkel om Svein Svimbil (1888-1987) i museumsserien «Jeg fant, jeg fant» i lokalavisene i Hedmark:

  «En knivsmed.

  Mens vi i dag ofte sier at vi lever i en plastalder, kunne våre forfedre i like høg grad si at de levde i en trealder. De aller fleste av dagliglivets bruksgjenstander var laget av tre. For å lege og vedlikeholde disse tretingene var kniven det uunnværlige hjelpemidlet. Spesielt på landsbygda var slirekniven en fast del av mannens påkledning. Mange kvinner og barn fant det også ofte praktisk å gå med kniv.

  Vi kan lett forestille oss at denne utstrakte knivbruken også gjorde det nødvendig med en stor produksjon av knivblad. En av de sentrale bygdene for framstilling var Tinn Austbygd i Telemark. Her var det rundt 1910 60-70 smeder i virksomhet. En av disse var Svein Svimbil. Han ble født i 1888, og er, i en alder av 90 år, fortsatt aktiv i smia.

  Fram til 2. verdenskrig var Svein Svimbils produksjon fordelt på ljå- og knivblad, men senere har det blitt vesentlig knivblad. Det var ikke uvanlig at han lagde over 1 500 blad på en vinter. Tenker vi på at han har smidd i 75 år, blir det ikke få tusen knivblad til sammen.

  For å få omsatt en så stor produksjon, var det nødvendig med markeder også utenfor de nærmeste bygdene. Tinndølene greide å få solgt sine produkter over hele Østlandet og store deler av Vestlandet. Det var vanlig at smeden sjøl på ettervinteren, når skaren hadde lagt seg, dro over Hardangervidda med hest og slede eller med skikjelke fullastet med ljå- og knivblad. De kunne selge i smått eller i større partier til oppkjøpere fra de ytre kystbygdene.

  I mellomkrigstida, var vanlig pris på et knivblad 20 øre. I dag tar Svein Svimbil omkring 20 kroner. Det er billig når en tenker på arbeidet som ligger bak.

  I den nyåpnede knivutstillingen på Norsk Skogbruksmuseum kan en, ved siden av produkter fra flere andre kjente knivsmeder, finne noen av Svein Svimbils utmerkede knivblad, merket «S T TINN».»

  Expand text Collapse text