• Lensekjetting av type som skal ha vært brukt i Trysilvassdraget, Kjettingen består av fem lekker som er lagd av rundjern med snaut 1,0 centimeters diameter. Lekkene er ovale. De tre midtlekkene er om lag 16 centimeter lange og snautt 4 centimeter brede. Midtlekkene er også vridde og noe sammenpressete på midten. Dette skyldes antakelig at de er forholdsvis lange og at de har vært eksponert for store påkjenninger når tømmeret og strømmen i vassdraget har presset på lensa. De ytterste lekkene er noe kortere (cirka 8,6 centimeter lange) og noe rundere i formen. På disse er det innsmidd nåler eller pjakser - cirka 18 centimeter lange, kileformete jernobjekter med slagmerker i «nakkeenden» og noe hakkete langs sidene. Slagmerkene skyldes at nålene ble banket inn i yteveden på lensestokkene før fløtinga startet og slått ut igjen (sidevegs) når sesongen var over.

Lensekjetting ble brukt til å lenke samme tømmerstokker - ende mot ende - når det skulle lages flytende stengsler for løsfløtet tømmer - ringbommer eller ledelenser. Kjettingene ble tredd gjennom hull - «øyer» - i den ene enden av lensestokkene og slått inn i yteveden på hver side av tilstøtende stokk i lensa eller ringbommen, alternativt slått inn i yteveden ved enden av to «uøyete» stokkker som var lagt ende mot ende. I dette tilfellet, hvor kjettingen er kort, er det sannsynligvis det siste man har gjort.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Lensekjetting av type som skal ha vært brukt i Trysilvassdraget, Kjettingen består av fem lekker som er lagd av rundjern med snaut 1,0 centimeters diameter. Lekkene er ovale. De tre midtlekkene er om lag 16 centimeter lange og snautt 4 centimeter brede. Midtlekkene er også vridde og noe sammenpressete på midten. Dette skyldes antakelig at de er forholdsvis lange og at de har vært eksponert for store påkjenninger når tømmeret og strømmen i vassdraget har presset på lensa. De ytterste lekkene er noe kortere (cirka 8,6 centimeter lange) og noe rundere i formen. På disse er det innsmidd nåler eller pjakser - cirka 18 centimeter lange, kileformete jernobjekter med slagmerker i «nakkeenden» og noe hakkete langs sidene. Slagmerkene skyldes at nålene ble banket inn i yteveden på lensestokkene før fløtinga startet og slått ut igjen (sidevegs) når sesongen var over.

Lensekjetting ble brukt til å lenke samme tømmerstokker - ende mot ende - når det skulle lages flytende stengsler for løsfløtet tømmer - ringbommer eller ledelenser. Kjettingene ble tredd gjennom hull - «øyer» - i den ene enden av lensestokkene og slått inn i yteveden på hver side av tilstøtende stokk i lensa eller ringbommen, alternativt slått inn i yteveden ved enden av to «uøyete» stokkker som var lagt ende mot ende. I dette tilfellet, hvor kjettingen er kort, er det sannsynligvis det siste man har gjort.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Lensekjetting

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to