Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Denne redskapsdelen er smidd på en 7,8 centimeter lang og snaut 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Den nedre delen av endetappen er cirka 3,1 centimeter bred. Nedenfor det bredeste punktet er det utsmidd en 3,3 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Eggen er formet som omrisset av bokstaven H. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» og «903».
Tidligere registreringstekst:
«Merket er ikke å finne på kartet til Klarälvens Flottningsförening. Flere opplysninger fås på SJF. 9204.»
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Denne redskapsdelen er smidd på en 7,8 centimeter lang og snaut 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Den nedre delen av endetappen er cirka 3,1 centimeter bred. Nedenfor det bredeste punktet er det utsmidd en 3,3 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Eggen er formet som omrisset av bokstaven H. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» og «903».
Tidligere registreringstekst:
«Merket er ikke å finne på kartet til Klarälvens Flottningsförening. Flere opplysninger fås på SJF. 9204.»
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Denne redskapsdelen er smidd på en 7,8 centimeter lang og snaut 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Den nedre delen av endetappen er cirka 3,1 centimeter bred. Nedenfor det bredeste punktet er det utsmidd en 3,3 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Eggen er formet som omrisset av bokstaven H. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er cirka 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på drøyt 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» og «903».
Tidligere registreringstekst:
«Merket er ikke å finne på kartet til Klarälvens Flottningsförening. Flere opplysninger fås på SJF. 9204.»
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum