Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Denne redskapsdelen er smidd på en 8,1 centimeter lang og drøyt 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,7 centimeter. Fra det bredeste punktet og nedover er det utsmidd en 3,6 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Fløtere i svenske grensetrakter kalte dette symbolet kalt «pappermössan», på grunn av formlikhet. Det ble brukt på sulfattømmer som tilhørte Trysilvassdragets skogeierforening. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er snaut 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» [opp-ned]og «271».
Tidligere registreringstekst:
«Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Trysilvassdragets Skogeierforening.»
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Denne redskapsdelen er smidd på en 8,1 centimeter lang og drøyt 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,7 centimeter. Fra det bredeste punktet og nedover er det utsmidd en 3,6 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Fløtere i svenske grensetrakter kalte dette symbolet kalt «pappermössan», på grunn av formlikhet. Det ble brukt på sulfattømmer som tilhørte Trysilvassdragets skogeierforening. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er snaut 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» [opp-ned]og «271».
Tidligere registreringstekst:
«Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Trysilvassdragets Skogeierforening.»
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Utskiftbart eggelement til merkeøks. Slike økser ble brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Denne redskapsdelen er smidd på en 8,1 centimeter lang og drøyt 1,3 centimeter tjukk stålakse med rektangulært tverrsnitt. Største bredde er 3,7 centimeter. Fra det bredeste punktet og nedover er det utsmidd en 3,6 centimeter høy stålsko (målt i ytterkant) med profilert, fasslipt egg, som ble slått inn i yteveden på fløtingsvirket. Fløtere i svenske grensetrakter kalte dette symbolet kalt «pappermössan», på grunn av formlikhet. Det ble brukt på sulfattømmer som tilhørte Trysilvassdragets skogeierforening. Den øvre delen av stålstykket som bærer merkeskoen smalner mot overenden, der bredden er snaut 2,4 centimeter, og i den øvre enden er det et gjennombrutt hull med diameter på 0,8 centimeter. Denne tappen skulle føres opp i et kont hull på et øksehode, som altså var tilpasset bruk med flere ulike slike merkejern. Endetappen er merket «GB» [opp-ned]og «271».
Tidligere registreringstekst:
«Flere opplysninger fås på SJF. 9204. Brukt av Trysilvassdragets Skogeierforening.»
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum