• Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Todelt slede - ofte kalt «rustning», men i Hurdal der denne har vært brukt benevnt «doning».   I dette tilfellet dreier det seg om en utgave som ble brukt til handdraing av tømmer. Redskapet er i hovedsak lagd av tre, men forsterket med smijernsbeslag der hvor påkjenningene ble store under bruk.  Den fremre sleden - «bukken» - er 142 centimeter lang og har en sporbredde på 59 centimeter (målt mellom meienes ytterkanter).  I den fremre enden er meiene forbundet med et framtre, som er felt ned på oversidene av meietuppene og holdt på plass av de 3,8 centimeter (1,5 tomme) brede meiebeslagene, som er bøyd over meietrærne, både foran og bak.  Framtreet har et tverrmål på 6,8 X 3,5 centimeter.  Den sentrale delen av denne komponenten er omsluttet av et jernbeslag som har hatt mulighet for trekkrokfeste (jfr. Torgeir Nygårds brev, der han nevner ei dra- og styrestang som ble brukt før sleden fikk det draget som fulgte med til museet - se rubrikken «Historikk»).  Beslagene for dragfestet sitter på yttersidene av meietuppene.  Oppå framsledens meier er det plassert treklosser - «dyner» - og på oversidene av disse er det nedfelt en fastbank med tverrmål 9,0 X 4,4 centimeter.  På undersida av denne banken er det montert et jernbeslag som styrker forankringa i meiene.  Den samme funksjonen hadde også jernbeslag som var trukket over dynenes overkanter.  Oppå fastbanken er det festet en dreibar svingbank ved hjelp av en gjennomgående jernbolt gjennom sentrum av de to bankene.  Kontaktflatene mellom de to bankene (på oversida av fastbanken og undersida av svingbanken) er beslått med jern for å begrense slitasjen. Svingbanken er 70 centimeter bred.  Den er utstyrt med et 3,8 centimeter (1,5 tomme) bredt jernbeslag på oversida.  I ytterkantene av dette beslaget er det hengslet kjettinger, som ble brukt når lassene skulle bindes fast.  Svingbanken har også U-formete endebeslag.  Sentralt på baksida av fastbanken er det ei lita, men kraft bøyle for feste av trossa (kjettingen) til baksleden - «geita».

Baksleden er 186 centimeter lang og ha samme sporbredde som forsleden.  Denne sleden har to fastbanker, hvorav den bakre rager noe høyere enn den fremre.  Begge har jernbeslag på undersida, som sikrer sammenføyingene med meiene.  Oversidene av bankene på baksleden er ikke jernbeslåtte.  Det er derimot yttersidene av de buete sidemeiene, som går fra yttersidene av meietuppene mot endene av fastbankene.  Den bakre fastbanken på baksleden har endebeslag som tjente som festepunkter for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp tømmerlassene.  Trossa - den Y-formete kjettingen som var spent mellom fastbanken på framsleden og baksleden - var festet i meiebeslagene foran på baksleden.  Denne drarustningen hadde en lastbredde på om lag 65 centimeter foran og 90 centimeter bak.

Draget har cirka 154 centimeter lange armer og en om lag 81 centimeter lang humul med tverrmål 7,2 X 3,9 centimeter.  Den bakre delen av dragstengenes undersider har cirka 32 centimeter lange jernbeslag.  Disse forsterkningene var viktige når drarustningen gikk i utforbakke, for da la meiene foran seg på draget, som dermed fungerte som brems.  Ved de fremre endene av dragarmene er det påsatt jernbøyler av samme type som ble brukt på handkjerrer.

Hjalmar Nygård (1891-1983), som lagde og brukte dette redskapet, var ansatt i skogen hos Mathisen Eidsvold Værk, der han både hogg og dro tømmer for hånd. Dette var vinterarbeid.  Om sommeren drev han småbruket Nygård med et areal på 109 dekar.  Smedarbeidet på denne rustningen er utført  av en bygdesmed, som ikke ble navngitt i forbindelse med aksesjonen. Se eget utfyldende skriv knyttet til gjenstanden SJF. 9040 - også gjengitt under fanen «Historikk».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Slede

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to