Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Sleiver

About the object

about
To sleiver, utført i rød plast. I tillegg til samme materiale og samme farge, har de to objektene også likhetstrekk med hensyn til dimensjoner og design, så det er sannsunlig at de har vært innkjøpt som deler av et sett. I forbindelse med aksesjonen fikk de betegnelsen salatbestikk. Akkurat den funksjonen kan det være grunner ti...
To sleiver, utført i rød plast. I tillegg til samme materiale og samme farge, har de to objektene også likhetstrekk med hensyn til dimensjoner og design, så det er sannsunlig at de har vært innkjøpt som deler av et sett. I forbindelse med aksesjonen fikk de betegnelsen salatbestikk. Akkurat den funksjonen kan det være grunner til å betvile, både på grunnlag av gjenstandenes form og fordi eierne - Anna (1885-1976) og Iver Eide (1886-1976) - tilhørte en generasjon og et sosialt miljø som neppe konsumerte særlig mye salat. Det er mer sannsynlig at disse sleivene har vært brukt til å røre i kokekar med sikte på å forebygge at mat som var under varmebehandling skulle «svi seg» fast i botnen på grytene.

SJF.08728-01
Ei forholdsvis lita kjøkkensleiv, støpt i rødfarget plast. Sleiva er 22,2 centimeter lang. Det skålformete skjebladet i den fremre enden er om lag 7,5 centimeter langt og 5,7 centimeter bredt. Skåla her rommer cirka 35 milliliter væske. Skaftet er rett, i forlengelsen va skjebladets midtakse. Bredden tiltar noe mot den ytre enden, som er avrundet. På undersida der er det en liten, nedovervendt tapp, som antakelig skulle forebygge at sleiva skled fra kanten på ei gryte eller en bolle og ned i beholderen. Undersida av skaftet har innstøpt en bokstav- og tallkonstellasjon: «NORSK 7450 A».

SJF.08728-02
Ei forholdsvis lita kjøkkensleiv, støpt i rødfarget plast. Sleiva er 22,1 centimeter lang. Det skålformete skjebladet i den fremre enden er om lag 7,3 centimeter langt og 5,6 centimeter bredt. Her har den fremre enden en takket ytterkant. Skaftet er rett, i forlengelsen va skjebladets midtakse. Bredden tiltar noe mot den ytre enden, som er avrundet. På undersida der er det en liten, nedovervendt tapp, som antakelig skulle forebygge at sleiva skled fra kanten på ei gryte eller en bolle og ned i beholderen. Undersida av skaftet har innstøpt en bokstav- og tallkonstellasjon: «NORSK 7450 B». På sleivbladet er det noen flekker av et gråkvitt stoff, muligens maling.
DesignationSleiver
IdentifierSJF.08728
Indexing termSkogbruk, husgeråd
Type Thing

Inscription
- Påskrift: NORSK*7450 A (skjeen) NORSK*7450 B ("gaffelen")

Dimensions value
- LengdeSJF.08728-0122.2 cm
- BreddeSkjeblad - SJF.08728-015.7 cm
- LengdeSJF.08728-0222.1 cm
- BreddeSJF.08728-025.6 cm
- VektSJF.08728-0128.0 g
- VektSJF.08728-0229.0 g

MaterialsPlastikk

TechniquesFabrikklaget

Add a comment or suggest edits

History

- Denne gjenstanden inngikk i boet etter Anne og Iver Eide på eiendommen Bekken (brukerne skrev «Bækken», slik navnet ble stavet i mange 1800-tallsdokumenter) på Tolga, som ble testamentert til Norsk Skogbruksmuseum etter ekteparets død. Den disposisjonen Anne og Iver Eide gjorde i testamentet ble ikke godt mottatt i landbrukskretser. Tolga jordstyre og Tolga skogråd motsatte seg at museet skulle få konsesjon på eiendommen, og formannskapet i kommunen gjorde vedtak om at museet bare kunne få overta gardstunet. Dette var et vedtak fylkeslandbruksstyret i Hedmark seinere støttet. En slik innskrenket overtakelse var ikke interessant for Norsk Skogbruksmuseum, som blant annet hadde vurdert å utvikle en filial med leirskoletilbud på eiendommen. Følgelig ble Bekken-eiendommen solgt for 450 000 kroner. Museet flyttet imidlertid noe av inventaret og en del gjenstander fra gardsmuseet den historieinteresserte Iver Eide hadde samlet til Elverum.
- Bruk
- BrukerEide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset) (1885 - 1976)sikker
  - Tilholdssted,Norge Hedmark Tolga Nord-Østerdalen Tufsingdalen Bekken (Lillebekken) gnr/bnr 167/22
  - ProfessionGardkjerring Lærer
  - Alternative namesAnne Nytrøen Holmen (Pikenavn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Eide (Navn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Kvernstøen (Pikenavn i kunngjøring av bryllup, Fjeld-Ljom, 11.07.1024)
  - GenderKvinne
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Eide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset)»
- BruksstedNorge Hedmark Tolga Nord-Østerdalen Tolgenslia Lillebekken (Bekken eller Bækken) gnr/bnr 21-6sikker
- Aksesjon: 1976 - 1977
- Testator, arvet etterEide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset) (1885 - 1976)sikker
  - Tilholdssted,Norge Hedmark Tolga Nord-Østerdalen Tufsingdalen Bekken (Lillebekken) gnr/bnr 167/22
  - ProfessionGardkjerring Lærer
  - Alternative namesAnne Nytrøen Holmen (Pikenavn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Eide (Navn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Kvernstøen (Pikenavn i kunngjøring av bryllup, Fjeld-Ljom, 11.07.1024)
  - GenderKvinne
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Eide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset)»
- Testator, arvet etterEide, Iver Pedersen (1886 - 1976)sikker
  - History
    Iver Eide var sønn av gardbrukerparet Peder Tollevsen og Anne Ellingsdatter på Bekken (gnr. 21, bnr. 1) på Tolga. Iver overtok eiendommen etter foreldrene, men var også engasjert på andre områder. I Eystein Eggens bygdebok for Tolga, bind 1 (1968) forlangte han sjøl å få skrive om garden sin. I denne artikkelen omtaler han seg sjøl slik:
    
    "Iver Eide er nærmest født journalist - en geskjeft han har drevet i mer enn seksti år. Debut i Røros-bladet Fjell-Ljom, men har siden skrevet i såvel danske som svenske aviser og tidsskrifter.
    
    Sier selv, at jeg kunne ha vært smed, snekker, men er ellers godt fornøyd med å sitte ved skrivemaskinen - helst da med historisk stoff. Min venn og slektning Falkberget sier, at det er en gudbenådet gjerning å sitte oppunder fjellet og skrive.
    
    Har vært veirodemester i Rode nr. 10 a på Hodalsveien (mester altså, noe høgere enn selve veiingeniøren). Ble ikke kattet fra stillingen, men fikk derimot jobb i ligningen og referentstilling i kommunestyret. For tiden beklær jeg kommunens minst betalte stilling, som arkivar. Jeg har også vært bibliotekar ett par år.
    
    Utmerkelser. Fortjenstmedaljer, diplomer, Ny Jord, Norges Vel osv. Har anmodet min venn og arbeidsgiver ved Norsk Etnologisk Gransking, konservator Hilmar Stigum, om iallfall en blikkmedalje å henge utapå busserullen, men har ikke hørt noe om det ennå. Jeg har arbeidet der i over 20 år og har Tynset herred som arbeidsfelt. Jeg har også arbeidet for professor Andreas Holmsen i Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Er æresmedlem av Tolga Janitsjar. Diplom fra Norges Røde Kors. .... "
    
    Ved testamente av 10/7 1972 testamenterte Iver Eide hele sin eiendom til Norsk Skogbruksmuseum. Eiendommen besto av cirka 50 mål dyrket mark samt ei sæter. Det sto seks hus (våningshus, fjøslåve, bu med skåle, redskapsskur, stabbur og smie) på garden. Bygningene var i dårlig forfatning. Eiendommen omfattet også ca. 1000 da skog og drøyt 6000 da fjellterreng. Museet søkte om konsesjon på eiendommen med sikte på å drive en slags leirskole på stedet. Så vel skogrådet og jordstyret som kommunestyret i bygda ville bare gi museet konsesjon på tunet. Museet ville ikke realisere planene om virksomhet i kommunen innenfor slike rammer. Mye av Eides løsøre ble flyttet til museet i Elverum.
  - Adresse,Hedmark Tolga Bekken, 2540 Tolga
  - ProfessionGardbruker og skribent
  - GenderMann
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Eide, Iver Pedersen»