1
5
100
Et trau, altså en utskåret beholder av tre. Dette eksemplaret er lagd av et kvistfritt emne - antakelig av furu - der det er forholdsvis stor avstand mellom årringene. Dette siste innebærer at emnet har vokst forholdsvis raskt, og at veden er forholdsvis løs, noe som neppe var særlig problematisk med den funksjonen trauet skulle ha. Han som laget det har valgt å la kjernesida vende opp og bruke yteveden i botnen, blant annet fordi yta var krum og fordi yttersidene av trauet skrår innover mot ei cirka 20 centimeter lang og 12 centimeter bred standflate. Langsidene er krumme mens de skråskårne endesidene er plane i bredderetningen. Avstanden mellom trauets ytterender i overkant er 48,7 centimeter, målt langs midtaksen (endeflatene har en svungen form). Trauet er noe konkavt i lengderetningen. Her er bredden 25,4 centimeter på midten og 21,3 centimeter i endene. trauet er cirka 7,6 centimeter djupt. Årstallet «1928» - antakelig tilvirkingsåret - er innskåret i standflata. Opprinnelig registreringstekst: «Et nydelig trau, utskåret for hånd. Trauene hadde alle mulige størrelser med forskjellige funksjoner. De minste til å sette bort melk i og å sette frem mat i. De større til å sette deig i til baking, og de største til å salte i. De største trauene ble her på Østlandet kalt en nu.»
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Et trau, altså en utskåret beholder av tre. Dette eksemplaret er lagd av et kvistfritt emne - antakelig av furu - der det er forholdsvis stor avstand mellom årringene. Dette siste innebærer at emnet har vokst forholdsvis raskt, og at veden er forholdsvis løs, noe som neppe var særlig problematisk med den funksjonen trauet skulle ha. Han som laget det har valgt å la kjernesida vende opp og bruke yteveden i botnen, blant annet fordi yta var krum og fordi yttersidene av trauet skrår innover mot ei cirka 20 centimeter lang og 12 centimeter bred standflate. Langsidene er krumme mens de skråskårne endesidene er plane i bredderetningen. Avstanden mellom trauets ytterender i overkant er 48,7 centimeter, målt langs midtaksen (endeflatene har en svungen form). Trauet er noe konkavt i lengderetningen. Her er bredden 25,4 centimeter på midten og 21,3 centimeter i endene. trauet er cirka 7,6 centimeter djupt. Årstallet «1928» - antakelig tilvirkingsåret - er innskåret i standflata. Opprinnelig registreringstekst: «Et nydelig trau, utskåret for hånd. Trauene hadde alle mulige størrelser med forskjellige funksjoner. De minste til å sette bort melk i og å sette frem mat i. De større til å sette deig i til baking, og de største til å salte i. De største trauene ble her på Østlandet kalt en nu.»
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Et trau, altså en utskåret beholder av tre. Dette eksemplaret er lagd av et kvistfritt emne - antakelig av furu - der det er forholdsvis stor avstand mellom årringene. Dette siste innebærer at emnet har vokst forholdsvis raskt, og at veden er forholdsvis løs, noe som neppe var særlig problematisk med den funksjonen trauet skulle ha. Han som laget det har valgt å la kjernesida vende opp og bruke yteveden i botnen, blant annet fordi yta var krum og fordi yttersidene av trauet skrår innover mot ei cirka 20 centimeter lang og 12 centimeter bred standflate. Langsidene er krumme mens de skråskårne endesidene er plane i bredderetningen. Avstanden mellom trauets ytterender i overkant er 48,7 centimeter, målt langs midtaksen (endeflatene har en svungen form). Trauet er noe konkavt i lengderetningen. Her er bredden 25,4 centimeter på midten og 21,3 centimeter i endene. trauet er cirka 7,6 centimeter djupt. Årstallet «1928» - antakelig tilvirkingsåret - er innskåret i standflata. Opprinnelig registreringstekst: «Et nydelig trau, utskåret for hånd. Trauene hadde alle mulige størrelser med forskjellige funksjoner. De minste til å sette bort melk i og å sette frem mat i. De større til å sette deig i til baking, og de største til å salte i. De største trauene ble her på Østlandet kalt en nu.»
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Et trau, altså en utskåret beholder av tre. Dette eksemplaret er lagd av et kvistfritt emne - antakelig av furu - der det er forholdsvis stor avstand mellom årringene. Dette siste innebærer at emnet har vokst forholdsvis raskt, og at veden er forholdsvis løs, noe som neppe var særlig problematisk med den funksjonen trauet skulle ha. Han som laget det har valgt å la kjernesida vende opp og bruke yteveden i botnen, blant annet fordi yta var krum og fordi yttersidene av trauet skrår innover mot ei cirka 20 centimeter lang og 12 centimeter bred standflate. Langsidene er krumme mens de skråskårne endesidene er plane i bredderetningen. Avstanden mellom trauets ytterender i overkant er 48,7 centimeter, målt langs midtaksen (endeflatene har en svungen form). Trauet er noe konkavt i lengderetningen. Her er bredden 25,4 centimeter på midten og 21,3 centimeter i endene. trauet er cirka 7,6 centimeter djupt. Årstallet «1928» - antakelig tilvirkingsåret - er innskåret i standflata. Opprinnelig registreringstekst: «Et nydelig trau, utskåret for hånd. Trauene hadde alle mulige størrelser med forskjellige funksjoner. De minste til å sette bort melk i og å sette frem mat i. De større til å sette deig i til baking, og de største til å salte i. De største trauene ble her på Østlandet kalt en nu.»
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Et trau, altså en utskåret beholder av tre. Dette eksemplaret er lagd av et kvistfritt emne - antakelig av furu - der det er forholdsvis stor avstand mellom årringene. Dette siste innebærer at emnet har vokst forholdsvis raskt, og at veden er forholdsvis løs, noe som neppe var særlig problematisk med den funksjonen trauet skulle ha. Han som laget det har valgt å la kjernesida vende opp og bruke yteveden i botnen, blant annet fordi yta var krum og fordi yttersidene av trauet skrår innover mot ei cirka 20 centimeter lang og 12 centimeter bred standflate. Langsidene er krumme mens de skråskårne endesidene er plane i bredderetningen. Avstanden mellom trauets ytterender i overkant er 48,7 centimeter, målt langs midtaksen (endeflatene har en svungen form). Trauet er noe konkavt i lengderetningen. Her er bredden 25,4 centimeter på midten og 21,3 centimeter i endene. trauet er cirka 7,6 centimeter djupt. Årstallet «1928» - antakelig tilvirkingsåret - er innskåret i standflata. Opprinnelig registreringstekst: «Et nydelig trau, utskåret for hånd. Trauene hadde alle mulige størrelser med forskjellige funksjoner. De minste til å sette bort melk i og å sette frem mat i. De større til å sette deig i til baking, og de største til å salte i. De største trauene ble her på Østlandet kalt en nu.»
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo