Anno Norsk skogmuseum

  • Kurven har en rund form, og har både fot og hank. Bunnen er spiralformet og er flettet med teknikken konturbinding. Det vil si en teknikk som er en kombinasjon av vikling og binding. Slik dannes stjernemønsteret i kurvens bunn. Konturbindingsteknikk er brukt på kurvens side. Det er også to omganger med klare høye trekanter. Slik får kurven ett gjennombrutt mønster. Kurvens avslutning (kant) er dekorert med en siksakkant (tunger). Kurvens hank består av et kløyvd og dimensjonert stake. Denne dimensjoneres i rå tilstand. I endene er det lagd et lite hode for at hanken ikke skal gli ut av kurven. Den er festet med sting til siden. Hanken er beviklet, og på yttersiden er det lagt inn en skjene. Der skjenen ligger over beviklingen festes hankens dekor. Det er en sikksakkbord festet til hankens ytterside. For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Disse trekantene er dekorert med tunger. Kurvens fot har et sikksakmønster. Foten er flettet til kurvens bunn. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Kurv som ble brukt når man skulle i gjestebud. Gjestene hadde med seg mat og annet (sending).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en rund form, og har både fot og hank. Bunnen er spiralformet og er flettet med teknikken konturbinding. Det vil si en teknikk som er en kombinasjon av vikling og binding. Slik dannes stjernemønsteret i kurvens bunn. Konturbindingsteknikk er brukt på kurvens side. Det er også to omganger med klare høye trekanter. Slik får kurven ett gjennombrutt mønster. Kurvens avslutning (kant) er dekorert med en siksakkant (tunger). Kurvens hank består av et kløyvd og dimensjonert stake. Denne dimensjoneres i rå tilstand. I endene er det lagd et lite hode for at hanken ikke skal gli ut av kurven. Den er festet med sting til siden. Hanken er beviklet, og på yttersiden er det lagt inn en skjene. Der skjenen ligger over beviklingen festes hankens dekor. Det er en sikksakkbord festet til hankens ytterside. For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Disse trekantene er dekorert med tunger. Kurvens fot har et sikksakmønster. Foten er flettet til kurvens bunn. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Kurv som ble brukt når man skulle i gjestebud. Gjestene hadde med seg mat og annet (sending).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en rund form, og har både fot og hank. Bunnen er spiralformet og er flettet med teknikken konturbinding. Det vil si en teknikk som er en kombinasjon av vikling og binding. Slik dannes stjernemønsteret i kurvens bunn. Konturbindingsteknikk er brukt på kurvens side. Det er også to omganger med klare høye trekanter. Slik får kurven ett gjennombrutt mønster. Kurvens avslutning (kant) er dekorert med en siksakkant (tunger). Kurvens hank består av et kløyvd og dimensjonert stake. Denne dimensjoneres i rå tilstand. I endene er det lagd et lite hode for at hanken ikke skal gli ut av kurven. Den er festet med sting til siden. Hanken er beviklet, og på yttersiden er det lagt inn en skjene. Der skjenen ligger over beviklingen festes hankens dekor. Det er en sikksakkbord festet til hankens ytterside. For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Disse trekantene er dekorert med tunger. Kurvens fot har et sikksakmønster. Foten er flettet til kurvens bunn. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Kurv som ble brukt når man skulle i gjestebud. Gjestene hadde med seg mat og annet (sending).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en rund form, og har både fot og hank. Bunnen er spiralformet og er flettet med teknikken konturbinding. Det vil si en teknikk som er en kombinasjon av vikling og binding. Slik dannes stjernemønsteret i kurvens bunn. Konturbindingsteknikk er brukt på kurvens side. Det er også to omganger med klare høye trekanter. Slik får kurven ett gjennombrutt mønster. Kurvens avslutning (kant) er dekorert med en siksakkant (tunger). Kurvens hank består av et kløyvd og dimensjonert stake. Denne dimensjoneres i rå tilstand. I endene er det lagd et lite hode for at hanken ikke skal gli ut av kurven. Den er festet med sting til siden. Hanken er beviklet, og på yttersiden er det lagt inn en skjene. Der skjenen ligger over beviklingen festes hankens dekor. Det er en sikksakkbord festet til hankens ytterside. For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Disse trekantene er dekorert med tunger. Kurvens fot har et sikksakmønster. Foten er flettet til kurvens bunn. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Kurv som ble brukt når man skulle i gjestebud. Gjestene hadde med seg mat og annet (sending).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en rund form, og har både fot og hank. Bunnen er spiralformet og er flettet med teknikken konturbinding. Det vil si en teknikk som er en kombinasjon av vikling og binding. Slik dannes stjernemønsteret i kurvens bunn. Konturbindingsteknikk er brukt på kurvens side. Det er også to omganger med klare høye trekanter. Slik får kurven ett gjennombrutt mønster. Kurvens avslutning (kant) er dekorert med en siksakkant (tunger). Kurvens hank består av et kløyvd og dimensjonert stake. Denne dimensjoneres i rå tilstand. I endene er det lagd et lite hode for at hanken ikke skal gli ut av kurven. Den er festet med sting til siden. Hanken er beviklet, og på yttersiden er det lagt inn en skjene. Der skjenen ligger over beviklingen festes hankens dekor. Det er en sikksakkbord festet til hankens ytterside. For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Disse trekantene er dekorert med tunger. Kurvens fot har et sikksakmønster. Foten er flettet til kurvens bunn. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Kurv som ble brukt når man skulle i gjestebud. Gjestene hadde med seg mat og annet (sending).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en rund form, og har både fot og hank. Bunnen er spiralformet og er flettet med teknikken konturbinding. Det vil si en teknikk som er en kombinasjon av vikling og binding. Slik dannes stjernemønsteret i kurvens bunn. Konturbindingsteknikk er brukt på kurvens side. Det er også to omganger med klare høye trekanter. Slik får kurven ett gjennombrutt mønster. Kurvens avslutning (kant) er dekorert med en siksakkant (tunger). Kurvens hank består av et kløyvd og dimensjonert stake. Denne dimensjoneres i rå tilstand. I endene er det lagd et lite hode for at hanken ikke skal gli ut av kurven. Den er festet med sting til siden. Hanken er beviklet, og på yttersiden er det lagt inn en skjene. Der skjenen ligger over beviklingen festes hankens dekor. Det er en sikksakkbord festet til hankens ytterside. For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Disse trekantene er dekorert med tunger. Kurvens fot har et sikksakmønster. Foten er flettet til kurvens bunn. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Kurv som ble brukt når man skulle i gjestebud. Gjestene hadde med seg mat og annet (sending).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en rund form, og har både fot og hank. Bunnen er spiralformet og er flettet med teknikken konturbinding. Det vil si en teknikk som er en kombinasjon av vikling og binding. Slik dannes stjernemønsteret i kurvens bunn. Konturbindingsteknikk er brukt på kurvens side. Det er også to omganger med klare høye trekanter. Slik får kurven ett gjennombrutt mønster. Kurvens avslutning (kant) er dekorert med en siksakkant (tunger). Kurvens hank består av et kløyvd og dimensjonert stake. Denne dimensjoneres i rå tilstand. I endene er det lagd et lite hode for at hanken ikke skal gli ut av kurven. Den er festet med sting til siden. Hanken er beviklet, og på yttersiden er det lagt inn en skjene. Der skjenen ligger over beviklingen festes hankens dekor. Det er en sikksakkbord festet til hankens ytterside. For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Disse trekantene er dekorert med tunger. Kurvens fot har et sikksakmønster. Foten er flettet til kurvens bunn. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Kurv som ble brukt når man skulle i gjestebud. Gjestene hadde med seg mat og annet (sending).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en rund form, og har både fot og hank. Bunnen er spiralformet og er flettet med teknikken konturbinding. Det vil si en teknikk som er en kombinasjon av vikling og binding. Slik dannes stjernemønsteret i kurvens bunn. Konturbindingsteknikk er brukt på kurvens side. Det er også to omganger med klare høye trekanter. Slik får kurven ett gjennombrutt mønster. Kurvens avslutning (kant) er dekorert med en siksakkant (tunger). Kurvens hank består av et kløyvd og dimensjonert stake. Denne dimensjoneres i rå tilstand. I endene er det lagd et lite hode for at hanken ikke skal gli ut av kurven. Den er festet med sting til siden. Hanken er beviklet, og på yttersiden er det lagt inn en skjene. Der skjenen ligger over beviklingen festes hankens dekor. Det er en sikksakkbord festet til hankens ytterside. For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Disse trekantene er dekorert med tunger. Kurvens fot har et sikksakmønster. Foten er flettet til kurvens bunn. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Kurv som ble brukt når man skulle i gjestebud. Gjestene hadde med seg mat og annet (sending).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en rund form, og har både fot og hank. Bunnen er spiralformet og er flettet med teknikken konturbinding. Det vil si en teknikk som er en kombinasjon av vikling og binding. Slik dannes stjernemønsteret i kurvens bunn. Konturbindingsteknikk er brukt på kurvens side. Det er også to omganger med klare høye trekanter. Slik får kurven ett gjennombrutt mønster. Kurvens avslutning (kant) er dekorert med en siksakkant (tunger). Kurvens hank består av et kløyvd og dimensjonert stake. Denne dimensjoneres i rå tilstand. I endene er det lagd et lite hode for at hanken ikke skal gli ut av kurven. Den er festet med sting til siden. Hanken er beviklet, og på yttersiden er det lagt inn en skjene. Der skjenen ligger over beviklingen festes hankens dekor. Det er en sikksakkbord festet til hankens ytterside. For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Disse trekantene er dekorert med tunger. Kurvens fot har et sikksakmønster. Foten er flettet til kurvens bunn. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Kurv som ble brukt når man skulle i gjestebud. Gjestene hadde med seg mat og annet (sending).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kurven har en rund form, og har både fot og hank. Bunnen er spiralformet og er flettet med teknikken konturbinding. Det vil si en teknikk som er en kombinasjon av vikling og binding. Slik dannes stjernemønsteret i kurvens bunn. Konturbindingsteknikk er brukt på kurvens side. Det er også to omganger med klare høye trekanter. Slik får kurven ett gjennombrutt mønster. Kurvens avslutning (kant) er dekorert med en siksakkant (tunger). Kurvens hank består av et kløyvd og dimensjonert stake. Denne dimensjoneres i rå tilstand. I endene er det lagd et lite hode for at hanken ikke skal gli ut av kurven. Den er festet med sting til siden. Hanken er beviklet, og på yttersiden er det lagt inn en skjene. Der skjenen ligger over beviklingen festes hankens dekor. Det er en sikksakkbord festet til hankens ytterside. For at hanken skal være stødig og sterk, lages det skråtåg til begge sider av hanken. Disse trekantene er dekorert med tunger. Kurvens fot har et sikksakmønster. Foten er flettet til kurvens bunn. Nederst på kurvens fot er det en tykk tåg som gjør foten slitesterk og stødig. Kurv som ble brukt når man skulle i gjestebud. Gjestene hadde med seg mat og annet (sending).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kurv

About the object

  • about
  • Designation Kurv
  • Precise designation
  • Identifier SJF.08696
  • Indexing term Flettverk Tægerbinding
  • Type Thing
  • Dimensions value
    • Høyde 39.0 cm
    • Høyde Kurv u/hank 17.0 cm
    • Diameter 40.0 cm
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

    • Gjenstanden er en del av løsøret fra eiendommen Bekken (Lillebekken) på Tolga i Hedmark. Eierne, Iver og Anne Eide, testamenterte bruket til Norsk Skogbruksmuseum. Eiendommen hadde 50 mål dyrket mark, cirka 1000 mål skog og en fjellteig på 150 mål. I tillegg hadde eiendommen to sætrer. På garden sto det seks bygninger, og også sætrene hadde hus, men all bebyggelse var dårlig vedlikeholdt. Norsk Skogmuseum søkte konsesjon på eiendommen de hadde fått som testamentarisk gave med sikte på å etablere et leirskoletilbud på stedet. Både Tolga jordstyre og Tolga skogråd var negative til søknaden. Da NSM ble nektet konsesjon for leirskolevirksomhet på Bekken, ble løsøret som fulgte med den testamentariske gaven (Iver Eide hadde ei lita privat antikvitetssamling) flyttet til museet i Elverum. Intensjonen var at den delen av materialet som var relevant for Norsk Skogbruksmuseums arbeidsfelt skulle registreres inn dette museets samlinger. Den øvrige delen av materialet tenkte museumsledelsen å tilby andre museer. Eiendommen ble solgt til en nabo som tilleggsjord for en takstsum på 450 000 kroner. Denne summen ble godskrevet Norsk Skogbruksmuseum.

    • Produksjon

    • Place of creation Norge Hedmark Tolga Tolga

    • Bruk

    • Brukssted Norge Hedmark Tolga Nord-Østerdalen Tolgenslia Lillebekken (Bekken eller Bækken) gnr/bnr 21-6 sikker

    • Aksesjon - 1976 — 1977

    • Testator, arvet etter Eide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset) (1885 - 1976) sikker
    • Testator, arvet etter Eide, Iver Pedersen (1886 - 1976) sikker
      • History

        Iver Eide var sønn av gardbrukerparet Peder Tollevsen og Anne Ellingsdatter på Bekken (gnr. 21, bnr. 1) på Tolga. Iver overtok eiendommen etter foreldrene, men var også engasjert på andre områder. I Eystein Eggens bygdebok for Tolga, bind 1 (1968) forlangte han sjøl å få skrive om garden sin. I denne artikkelen omtaler han seg sjøl slik:

        "Iver Eide er nærmest født journalist - en geskjeft han har drevet i mer enn seksti år. Debut i Røros-bladet Fjell-Ljom, men har siden skrevet i såvel danske som svenske aviser og tidsskrifter.

        Sier selv, at jeg kunne ha vært smed, snekker, men er ellers godt fornøyd med å sitte ved skrivemaskinen - helst da med historisk stoff. Min venn og slektning Falkberget sier, at det er en gudbenådet gjerning å sitte oppunder fjellet og skrive.

        Har vært veirodemester i Rode nr. 10 a på Hodalsveien (mester altså, noe høgere enn selve veiingeniøren). Ble ikke kattet fra stillingen, men fikk derimot jobb i ligningen og referentstilling i kommunestyret. For tiden beklær jeg kommunens minst betalte stilling, som arkivar. Jeg har også vært bibliotekar ett par år.

        Utmerkelser. Fortjenstmedaljer, diplomer, Ny Jord, Norges Vel osv. Har anmodet min venn og arbeidsgiver ved Norsk Etnologisk Gransking, konservator Hilmar Stigum, om iallfall en blikkmedalje å henge utapå busserullen, men har ikke hørt noe om det ennå. Jeg har arbeidet der i over 20 år og har Tynset herred som arbeidsfelt. Jeg har også arbeidet for professor Andreas Holmsen i Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Er æresmedlem av Tolga Janitsjar. Diplom fra Norges Røde Kors. .... "

        Ved testamente av 10/7 1972 testamenterte Iver Eide hele sin eiendom til Norsk Skogbruksmuseum. Eiendommen besto av cirka 50 mål dyrket mark samt ei sæter. Det sto seks hus (våningshus, fjøslåve, bu med skåle, redskapsskur, stabbur og smie) på garden. Bygningene var i dårlig forfatning. Eiendommen omfattet også ca. 1000 da skog og drøyt 6000 da fjellterreng. Museet søkte om konsesjon på eiendommen med sikte på å drive en slags leirskole på stedet. Så vel skogrådet og jordstyret som kommunestyret i bygda ville bare gi museet konsesjon på tunet. Museet ville ikke realisere planene om virksomhet i kommunen innenfor slike rammer. Mye av Eides løsøre ble flyttet til museet i Elverum.

      • Adresse, Hedmark Tolga Bekken, 2540 Tolga
      • Profession Gardbruker og skribent
      • Gender Mann
      • Nationality Norge
      • DigitaltMuseum Search in «Eide, Iver Pedersen»
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • Identifier SJF.08696
  • Part of collection Anno Norsk skogmuseum
  • Owner of collection Stiftelsen Norsk Skogmuseum
  • Institution Anno Norsk skogmuseum
  • Date published March 17, 2014
  • Date updated May 11, 2023
  • DIMU-CODE 011022733416
  • UUID 0b976da6-e1a0-40eb-a93b-d5f1e830f8f9
  • Tags

There are 216 results for «Flettverk» in Anno Norsk skogmuseum:

Blåbergkorg med dekkpapir

Blåbergkorg med dekkpapir. Korga er laget av furuspon. Korga er 3...

5 pictures

Anno Norsk skogmuseum
kurv

Lindby-Aas, Johannes

kurv. Kurven er laget av tresp...

5 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Dekkpapir

Dekkpapir. Underobjekt 3. Dekkpapir med påskrift "Blåbær".

3 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Dekkpapir

Dekkpapir. Del av komplekst objekt: Dekkpapir. East-Norway. Se h...

3 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Holk

Holk. Denne andrekurven, eller andeholken, har blitt en del av mu...

6 pictures

Anno Norsk skogmuseum

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to