HistoryIver Eide var sønn av gardbrukerparet Peder Tollevsen og Anne Ellingsdatter på Bekken (gnr. 21, bnr. 1) på Tolga. Iver overtok eiendommen etter foreldrene, men var også engasjert på andre områder. I Eystein Eggens bygdebok for Tolga, bind 1 (1968) forlangte han sjøl å få skrive om garden sin. I denne artikkelen omtaler han seg sjøl slik:
"Iver Eide er nærmest født journalist - en geskjeft han har drevet i mer enn seksti år. Debut i Røros-bladet Fjell-Ljom, men har siden skrevet i såvel danske som svenske aviser og tidsskrifter.
Sier selv, at jeg kunne ha vært smed, snekker, men er ellers godt fornøyd med å sitte ved skrivemaskinen - helst da med historisk stoff. Min venn og slektning Falkberget sier, at det er en gudbenådet gjerning å sitte oppunder fjellet og skrive.
Har vært veirodemester i Rode nr. 10 a på Hodalsveien (mester altså, noe høgere enn selve veiingeniøren). Ble ikke kattet fra stillingen, men fikk derimot jobb i ligningen og referentstilling i kommunestyret. For tiden beklær jeg kommunens minst betalte stilling, som arkivar. Jeg har også vært bibliotekar ett par år.
Utmerkelser. Fortjenstmedaljer, diplomer, Ny Jord, Norges Vel osv. Har anmodet min venn og arbeidsgiver ved Norsk Etnologisk Gransking, konservator Hilmar Stigum, om iallfall en blikkmedalje å henge utapå busserullen, men har ikke hørt noe om det ennå. Jeg har arbeidet der i over 20 år og har Tynset herred som arbeidsfelt. Jeg har også arbeidet for professor Andreas Holmsen i Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Er æresmedlem av Tolga Janitsjar. Diplom fra Norges Røde Kors. .... "
Ved testamente av 10/7 1972 testamenterte Iver Eide hele sin eiendom til Norsk Skogbruksmuseum. Eiendommen besto av cirka 50 mål dyrket mark samt ei sæter. Det sto seks hus (våningshus, fjøslåve, bu med skåle, redskapsskur, stabbur og smie) på garden. Bygningene var i dårlig forfatning. Eiendommen omfattet også ca. 1000 da skog og drøyt 6000 da fjellterreng. Museet søkte om konsesjon på eiendommen med sikte på å drive en slags leirskole på stedet. Så vel skogrådet og jordstyret som kommunestyret i bygda ville bare gi museet konsesjon på tunet. Museet ville ikke realisere planene om virksomhet i kommunen innenfor slike rammer. Mye av Eides løsøre ble flyttet til museet i Elverum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».