Photo: Anno Norsk skogmuseum
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Rephelle

About the object

about
Kroket "tugukrok" - lagd av et naturvokst bjørkeemne. Kroken er 32,2 centimeter lang, målt rettlinjet mellom ytterendene. Der er det runde, gjennombrutte hull, hvor det antakelig ble festet vidjespenninger eller tau. På den ene flatsida er årstalet 1845 innskåret. Tugukroken ble brukt som et hjelpemiddel til å feste tau rundt hø...
Kroket "tugukrok" - lagd av et naturvokst bjørkeemne. Kroken er 32,2 centimeter lang, målt rettlinjet mellom ytterendene. Der er det runde, gjennombrutte hull, hvor det antakelig ble festet vidjespenninger eller tau. På den ene flatsida er årstalet 1845 innskåret. Tugukroken ble brukt som et hjelpemiddel til å feste tau rundt høylasset, altså som det som ofte kalles "rephelle".

I Iver Eide's register nr 70: "Tugukrok". I registeret nr 16: "Tugukrok - til bruk under høykjøring."

Uavhengig av denne kommentaren fra Eide ville registrator ha trodd at dette var ei bakordstjerte eller rumpestjerte, altså et element som skulle forankre hesteselen bakover, under halen, for å hindre at den seg framover.
DesignationRephelle
Precise designationTugukrok
IdentifierSJF.08673
Indexing termSamferdsel, bæreredskaper
Type Thing

Inscription
- Påskrift: 1845

Dimensions value
- Lengde32.0 cm
- Bredde4.8 cm
- Tykkelse2.3 cm
- Vekt248.0 g

MaterialsTre

Add a comment or suggest edits

History

- Rephella var en del av løsøret fra eiendommen Bekken (Lillebekken) på Tolga i Hedmark. Eierne, Iver og Anne Eide, testamenterte bruket til Norsk Skogbruksmuseum. Eiendommen hadde 50 mål dyrket mark, cirka 1000 mål skog og en fjellteig på 150 mål. I tillegg hadde eiendommen to sætrer. På garden sto det seks bygninger, og også sætrene hadde hus, men all bebyggelse var dårlig vedlikeholdt. Norsk Skogmuseum søkte konsesjon på eiendommen de hadde fått som testamentarisk gave med sikte på å etablere et leirskoletilbud på stedet. Både Tolga Jordstyre og Tolga skogråd var negative til søknaden. Da NSM ble nektet konsesjon for leirskolevirksomhet på Bekken, ble løsøret som fulgte med den testamentariske gaven (Iver Eide hadde ei lita privat antikvitetssamling) flyttet til museet i Elverum. Intensjonen var at den delen av materialet som var relevant for Norsk Skogbruksmuseums arbeidsfelt skulle registreres inn dette museets samlinger. Den øvrige delen av materialet tenkte museumsledelsen å tilby andre museer. Eiendommen ble solgt til en nabo som tilleggsjord for en takstsum på 450 000 kroner. Denne summen ble godskrevet Norsk Skogbruksmuseum.
- Produksjon: 1845
- Place of creationNorge Hedmark Tolga Tolga
- Bruk
- BruksstedNorge Hedmark Tolga Nord-Østerdalen Tolgenslia Lillebekken (Bekken eller Bækken) gnr/bnr 21-6sikker
- Aksesjon: 1976 - 1977
- Testator, arvet etterEide, Iver Pedersen (1886 - 1976)
  - History
    Iver Eide var sønn av gardbrukerparet Peder Tollevsen og Anne Ellingsdatter på Bekken (gnr. 21, bnr. 1) på Tolga. Iver overtok eiendommen etter foreldrene, men var også engasjert på andre områder. I Eystein Eggens bygdebok for Tolga, bind 1 (1968) forlangte han sjøl å få skrive om garden sin. I denne artikkelen omtaler han seg sjøl slik:
    
    "Iver Eide er nærmest født journalist - en geskjeft han har drevet i mer enn seksti år. Debut i Røros-bladet Fjell-Ljom, men har siden skrevet i såvel danske som svenske aviser og tidsskrifter.
    
    Sier selv, at jeg kunne ha vært smed, snekker, men er ellers godt fornøyd med å sitte ved skrivemaskinen - helst da med historisk stoff. Min venn og slektning Falkberget sier, at det er en gudbenådet gjerning å sitte oppunder fjellet og skrive.
    
    Har vært veirodemester i Rode nr. 10 a på Hodalsveien (mester altså, noe høgere enn selve veiingeniøren). Ble ikke kattet fra stillingen, men fikk derimot jobb i ligningen og referentstilling i kommunestyret. For tiden beklær jeg kommunens minst betalte stilling, som arkivar. Jeg har også vært bibliotekar ett par år.
    
    Utmerkelser. Fortjenstmedaljer, diplomer, Ny Jord, Norges Vel osv. Har anmodet min venn og arbeidsgiver ved Norsk Etnologisk Gransking, konservator Hilmar Stigum, om iallfall en blikkmedalje å henge utapå busserullen, men har ikke hørt noe om det ennå. Jeg har arbeidet der i over 20 år og har Tynset herred som arbeidsfelt. Jeg har også arbeidet for professor Andreas Holmsen i Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Er æresmedlem av Tolga Janitsjar. Diplom fra Norges Røde Kors. .... "
    
    Ved testamente av 10/7 1972 testamenterte Iver Eide hele sin eiendom til Norsk Skogbruksmuseum. Eiendommen besto av cirka 50 mål dyrket mark samt ei sæter. Det sto seks hus (våningshus, fjøslåve, bu med skåle, redskapsskur, stabbur og smie) på garden. Bygningene var i dårlig forfatning. Eiendommen omfattet også ca. 1000 da skog og drøyt 6000 da fjellterreng. Museet søkte om konsesjon på eiendommen med sikte på å drive en slags leirskole på stedet. Så vel skogrådet og jordstyret som kommunestyret i bygda ville bare gi museet konsesjon på tunet. Museet ville ikke realisere planene om virksomhet i kommunen innenfor slike rammer. Mye av Eides løsøre ble flyttet til museet i Elverum.
  - Adresse,Hedmark Tolga Bekken, 2540 Tolga
  - ProfessionGardbruker og skribent
  - GenderMann
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Eide, Iver Pedersen»
- Testator, arvet etterEide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset) (1885 - 1976)sikker
  - Tilholdssted,Norge Hedmark Tolga Nord-Østerdalen Tufsingdalen Bekken (Lillebekken) gnr/bnr 167/22
  - ProfessionGardkjerring Lærer
  - Alternative namesAnne Nytrøen Holmen (Pikenavn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Eide (Navn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Kvernstøen (Pikenavn i kunngjøring av bryllup, Fjeld-Ljom, 11.07.1024)
  - GenderKvinne
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Eide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset)»