Forholdsvis kortskaftet fløterhake. Den smidde delen av haken er 23,3 centimeter lang. Her er den bakre delen smidd som en flat tange, 14,7 centimeter lang og 2,7 centimter bred. Tjukkelsen på tangen avtar fra den fremre mot den bakre enden. Tangen har to gjennombrutte hull for skruer eller spikere som skulle feste den smidde hakedelen til den fremre enden av hakeskaftet, som er av tre. Gjennom det bakerste hullet er ført en maskinskrue med sekskantet hode og sekskantet mutter, som er fastskrudd mot tangen. Rundt den fremre delen av tangen og den fremre delen av skaftet er det påtredd en 1,5-,6 centimeter bred jernring. I den fremre enden av den smidde haken er det to pigger, en framoverrettet "stingar" som ble brukt til å bende med, og en nedverrettet "hoggar", som ble hogd inn i yteveden på fløtingstømmeret når det var behov for å dra i stokkene eller skyve på dem for å få dem i ønskete posisjoner i vassdraget. Stingar'n er 5,9 centimeter lang, hoggar'n om lag 6,6 centimeter. Den nedre delen av hoggar'n er svakt bakoverbuet. Skaftet er cirka 120 centimeter langt. Det er langd av ei seinvokst gran, som etter barking har fått en diameter på rundt 3,5 centimeter.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum