• Ljåblad, brukt til å slå starrplanter til husdyrfôr i tjern og små sjøer i Tvedestrand-området i Aust-Agder. Ljåen ble brukt fra en båt. Stilkene ble skåret under vannflata, slik at de plantedelene som skulle brukes som fôr fløt opp og lett kunne rakes sammen uten at de hektet seg fast i stubbene. Starren ble etter hvert kastet på land og tørket der. Bladet er uvanlig lagt, 96,7 centimeter, og opptil 3,5 centimeter bredt. Det er smidd i en slak bue. Godset i bladet er om lag 2 millimeter tjukt, men langs den konvekse bladryggen er det smidd en bortimot 7 millimeter bred forsterkende kant som skulle forebygge at bladet knakk om slåttekaren var uheldig og slo borti ei tue, en stein eller et annet hardt objekt. Denne ryggen avtar i tjukkelse mot bladspissen. Innerst på bladet er det smidd en cirka 11,5 centimeter lang arm (tange), noenlunde vinkelrett på egglinja. Den nevnte armen skulle ligge an mot en skrå fas nederst på orvet (ljåskaftet) når det ble bundet fast, eller i nyere tid skrudd fast ved hjelp av ei stålhylse. Den bakre delen av bladets overside er stemplet «SÖRFORS».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Ljåblad, brukt til å slå starrplanter til husdyrfôr i tjern og små sjøer i Tvedestrand-området i Aust-Agder. Ljåen ble brukt fra en båt. Stilkene ble skåret under vannflata, slik at de plantedelene som skulle brukes som fôr fløt opp og lett kunne rakes sammen uten at de hektet seg fast i stubbene. Starren ble etter hvert kastet på land og tørket der. Bladet er uvanlig lagt, 96,7 centimeter, og opptil 3,5 centimeter bredt. Det er smidd i en slak bue. Godset i bladet er om lag 2 millimeter tjukt, men langs den konvekse bladryggen er det smidd en bortimot 7 millimeter bred forsterkende kant som skulle forebygge at bladet knakk om slåttekaren var uheldig og slo borti ei tue, en stein eller et annet hardt objekt. Denne ryggen avtar i tjukkelse mot bladspissen. Innerst på bladet er det smidd en cirka 11,5 centimeter lang arm (tange), noenlunde vinkelrett på egglinja. Den nevnte armen skulle ligge an mot en skrå fas nederst på orvet (ljåskaftet) når det ble bundet fast, eller i nyere tid skrudd fast ved hjelp av ei stålhylse. Den bakre delen av bladets overside er stemplet «SÖRFORS».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Ljåblad, brukt til å slå starrplanter til husdyrfôr i tjern og små sjøer i Tvedestrand-området i Aust-Agder. Ljåen ble brukt fra en båt. Stilkene ble skåret under vannflata, slik at de plantedelene som skulle brukes som fôr fløt opp og lett kunne rakes sammen uten at de hektet seg fast i stubbene. Starren ble etter hvert kastet på land og tørket der. Bladet er uvanlig lagt, 96,7 centimeter, og opptil 3,5 centimeter bredt. Det er smidd i en slak bue. Godset i bladet er om lag 2 millimeter tjukt, men langs den konvekse bladryggen er det smidd en bortimot 7 millimeter bred forsterkende kant som skulle forebygge at bladet knakk om slåttekaren var uheldig og slo borti ei tue, en stein eller et annet hardt objekt. Denne ryggen avtar i tjukkelse mot bladspissen. Innerst på bladet er det smidd en cirka 11,5 centimeter lang arm (tange), noenlunde vinkelrett på egglinja. Den nevnte armen skulle ligge an mot en skrå fas nederst på orvet (ljåskaftet) når det ble bundet fast, eller i nyere tid skrudd fast ved hjelp av ei stålhylse. Den bakre delen av bladets overside er stemplet «SÖRFORS».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Ljåblad

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to