Skyru - altså et krumt skjæreredskap som fortrinnsvis ble brukt under høsting av korn. Bladet er bøyleformet, med en slipt egg langs den innovervendte, konkave sidekanten og ei tjukkere kantsone mot den utovervendte, konkave sidekanten. Bladbredden avtar mot bøylas ytterender. Største bladbredde er 5,6 centimeter. Oversida av bladet, ikke langt fra skjeftepunktet, er stemplet «RB&S» med et stjernesymbol under. I den ende enden av bladbøyla er det utsmidd en tange, en smal, spiss jerntein som er tappet inn i et trehandtak. Handtaket er 11,7 centimeter langt og har et ovalt tversnitt. I den bakre enden er det en markert fortykning på buksida, antakelig et anleggspunkt for lillefingeren som skulle forebygge at skyrua glapp ut av handa til brukeren. Den nevnte tangen er tappet gjennom handtaket, og ytterenden er bøyd, slik at handtaket ikke kan løsne. Rundt den fremre skaftenden er det påsatt en cirka 0,9 centimeter bred blikkholk, som skulle forebygge at skaftet sprakk, hvilket heller ikke har skjedd. Kornskur med skyru var primært et kvinnearbeid.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyru - altså et krumt skjæreredskap som fortrinnsvis ble brukt under høsting av korn. Bladet er bøyleformet, med en slipt egg langs den innovervendte, konkave sidekanten og ei tjukkere kantsone mot den utovervendte, konkave sidekanten. Bladbredden avtar mot bøylas ytterender. Største bladbredde er 5,6 centimeter. Oversida av bladet, ikke langt fra skjeftepunktet, er stemplet «RB&S» med et stjernesymbol under. I den ende enden av bladbøyla er det utsmidd en tange, en smal, spiss jerntein som er tappet inn i et trehandtak. Handtaket er 11,7 centimeter langt og har et ovalt tversnitt. I den bakre enden er det en markert fortykning på buksida, antakelig et anleggspunkt for lillefingeren som skulle forebygge at skyrua glapp ut av handa til brukeren. Den nevnte tangen er tappet gjennom handtaket, og ytterenden er bøyd, slik at handtaket ikke kan løsne. Rundt den fremre skaftenden er det påsatt en cirka 0,9 centimeter bred blikkholk, som skulle forebygge at skaftet sprakk, hvilket heller ikke har skjedd. Kornskur med skyru var primært et kvinnearbeid.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum