Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Krampe
About the object
about
Stor, litt kantetet utformet jernkrampe med spisse, rette ytterender. De to "armene" på krampa har noe ulik lengde, 16 og 17 centimeter, målt fra yttersida av bøyla. Største bredde er 7,6 centimeter. Denne krampa er av en type som antakelig var lagd med sikte på at den skulle slås inn i et objekt av tre og fungere som forankring...
Stor, litt kantetet utformet jernkrampe med spisse, rette ytterender. De to "armene" på krampa har noe ulik lengde, 16 og 17 centimeter, målt fra yttersida av bøyla. Største bredde er 7,6 centimeter. Denne krampa er av en type som antakelig var lagd med sikte på at den skulle slås inn i et objekt av tre og fungere som forankringspunkt for noe.
Denne gjenstanden var antakelig noe rusten da den ble innlemmet i Norsk Skogbruksmuseums samling. Den er seinere elektrolysenbehandlet og innsatt med korrosjonsherdende voks.
I første halvdel av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glommavassdraget. Museumsdirektør Tore Fossum ved Norsk Skogbruksmuseum tok da initiativ til noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet ville sikre et størst mulig kildemateriale knyttet til den rollen vassdraget gjennom hundrevis av år hadde spilt som transportåre for tømmer fra skogbygdene i innlandet mot tømmerbearbeidende virksomheter og eksporthavner ved kysten. Målet var i første instans å sikre et bredt utvalg av kilder til historisk kunnskap om virksomheten, deretter å bearbeide en del av disse kildene vitenskapelig i et bokprosjekt. Museet samarbeidet med Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen overlot arkivmaterialet sitt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i kontorbygget ved Fetsund lenser, der man arbeidet for å etablere et lensemuseum. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogmuseum startet, i samarbeid med lokale prosjektansatte, en ordnings- og katalogiseringsprosess, som etter at museumsidéen ble virkeliggjort i 1990 har vært videreført av personale fra lensemuseet. Fotosamlinga etter Glomma fellesfløtingsforening - 72 album, samt en del «løse» bilder og noe negativmateriale - ble overført til Norsk Skogbruksmuseum, hvor det i første omgang ble reprofotografert og enkelt registrert. Glomma fellesfløtingsforening skulle også «rydde opp etter seg» i Glomma, slik vassdragslovgivningen forutsatte. En del installasjoner ble revet, andre ble overlatt til grunneiere som fant det interessant, og flere anlegg (blant annet Fetsund lenser og Sørlistøa ved Osensjøen i Åmot/Trysil i Hedmark) ble solgt for symbolske beløp med sikte på museumsutvikling. Også fløterkoia Fossheim ved Klokkerfossen i Elverum ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum med det løsøret den hadde inneholdt. Denne koia hadde vært innkvarteringssted for fløterne som arbeidet på strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen. Karene hadde også feltesse som ble brukt ved kvessing av haker og reparasjon av lensekjettinger og annen redskap. Denne gjenstanden er blant det løsøret fra Fossheimkoia som ble registrert inn i museets samling.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».