1
7
100
Fangstinnretning for granbarkbiller. Fella består av tre elementer. De to øverste delen er svarte plastrør. Sideflatene har ei ujevn overflate som preges av ribber eller avsatser. Hver avsats er 1 centimeter bred og det er om lag 1, 8 centimeter mellom hver avsats. Når fella henges opp er avsatsene horisontale, og fra ytterkantene skrår sideflatene innover mot nedenforliggende nivå. Der hvor de innoverskrånende flatene møter de plane avsatsene er det boret hull med cirka 3 millimeters diameter. Fellene ble tilført luktstoff (feromon) som tiltrakk seg granbarkbiller. Billene skulle kunne lande på avsatsene, og derfra skulle de krype inn i hullene, slik at de falt ned i fella. For å hindre at de kom ut i skogen igjen er fella utstyrt med en oppsamlingskolbe i kvit, delvis gjennomskinnelig plast. Kolben tres utenpå en holk i det svarte plastrørets traktformete nederende. Barkbillefellene ble laget på slutten av 1970-tallet, et tiår da det norske skogbruket hadde store problemer med granbarkbillen, Ips typographus. I 1974 begynte zoologen Alf Bakke og kjemikeren Lars Skattebøl et forskningsprosjekt der målet var å isolere denne billeartens feromoner og lage kjemiske kopier av dem med lokke insektene til slike feller. De første billefellene ble satt ut i truete skoger fire år seinere, og de viste seg å fungere godt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Fangstinnretning for granbarkbiller. Fella består av tre elementer. De to øverste delen er svarte plastrør. Sideflatene har ei ujevn overflate som preges av ribber eller avsatser. Hver avsats er 1 centimeter bred og det er om lag 1, 8 centimeter mellom hver avsats. Når fella henges opp er avsatsene horisontale, og fra ytterkantene skrår sideflatene innover mot nedenforliggende nivå. Der hvor de innoverskrånende flatene møter de plane avsatsene er det boret hull med cirka 3 millimeters diameter. Fellene ble tilført luktstoff (feromon) som tiltrakk seg granbarkbiller. Billene skulle kunne lande på avsatsene, og derfra skulle de krype inn i hullene, slik at de falt ned i fella. For å hindre at de kom ut i skogen igjen er fella utstyrt med en oppsamlingskolbe i kvit, delvis gjennomskinnelig plast. Kolben tres utenpå en holk i det svarte plastrørets traktformete nederende. Barkbillefellene ble laget på slutten av 1970-tallet, et tiår da det norske skogbruket hadde store problemer med granbarkbillen, Ips typographus. I 1974 begynte zoologen Alf Bakke og kjemikeren Lars Skattebøl et forskningsprosjekt der målet var å isolere denne billeartens feromoner og lage kjemiske kopier av dem med lokke insektene til slike feller. De første billefellene ble satt ut i truete skoger fire år seinere, og de viste seg å fungere godt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Fangstinnretning for granbarkbiller. Fella består av tre elementer. De to øverste delen er svarte plastrør. Sideflatene har ei ujevn overflate som preges av ribber eller avsatser. Hver avsats er 1 centimeter bred og det er om lag 1, 8 centimeter mellom hver avsats. Når fella henges opp er avsatsene horisontale, og fra ytterkantene skrår sideflatene innover mot nedenforliggende nivå. Der hvor de innoverskrånende flatene møter de plane avsatsene er det boret hull med cirka 3 millimeters diameter. Fellene ble tilført luktstoff (feromon) som tiltrakk seg granbarkbiller. Billene skulle kunne lande på avsatsene, og derfra skulle de krype inn i hullene, slik at de falt ned i fella. For å hindre at de kom ut i skogen igjen er fella utstyrt med en oppsamlingskolbe i kvit, delvis gjennomskinnelig plast. Kolben tres utenpå en holk i det svarte plastrørets traktformete nederende. Barkbillefellene ble laget på slutten av 1970-tallet, et tiår da det norske skogbruket hadde store problemer med granbarkbillen, Ips typographus. I 1974 begynte zoologen Alf Bakke og kjemikeren Lars Skattebøl et forskningsprosjekt der målet var å isolere denne billeartens feromoner og lage kjemiske kopier av dem med lokke insektene til slike feller. De første billefellene ble satt ut i truete skoger fire år seinere, og de viste seg å fungere godt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Fangstinnretning for granbarkbiller. Fella består av tre elementer. De to øverste delen er svarte plastrør. Sideflatene har ei ujevn overflate som preges av ribber eller avsatser. Hver avsats er 1 centimeter bred og det er om lag 1, 8 centimeter mellom hver avsats. Når fella henges opp er avsatsene horisontale, og fra ytterkantene skrår sideflatene innover mot nedenforliggende nivå. Der hvor de innoverskrånende flatene møter de plane avsatsene er det boret hull med cirka 3 millimeters diameter. Fellene ble tilført luktstoff (feromon) som tiltrakk seg granbarkbiller. Billene skulle kunne lande på avsatsene, og derfra skulle de krype inn i hullene, slik at de falt ned i fella. For å hindre at de kom ut i skogen igjen er fella utstyrt med en oppsamlingskolbe i kvit, delvis gjennomskinnelig plast. Kolben tres utenpå en holk i det svarte plastrørets traktformete nederende. Barkbillefellene ble laget på slutten av 1970-tallet, et tiår da det norske skogbruket hadde store problemer med granbarkbillen, Ips typographus. I 1974 begynte zoologen Alf Bakke og kjemikeren Lars Skattebøl et forskningsprosjekt der målet var å isolere denne billeartens feromoner og lage kjemiske kopier av dem med lokke insektene til slike feller. De første billefellene ble satt ut i truete skoger fire år seinere, og de viste seg å fungere godt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Fangstinnretning for granbarkbiller. Fella består av tre elementer. De to øverste delen er svarte plastrør. Sideflatene har ei ujevn overflate som preges av ribber eller avsatser. Hver avsats er 1 centimeter bred og det er om lag 1, 8 centimeter mellom hver avsats. Når fella henges opp er avsatsene horisontale, og fra ytterkantene skrår sideflatene innover mot nedenforliggende nivå. Der hvor de innoverskrånende flatene møter de plane avsatsene er det boret hull med cirka 3 millimeters diameter. Fellene ble tilført luktstoff (feromon) som tiltrakk seg granbarkbiller. Billene skulle kunne lande på avsatsene, og derfra skulle de krype inn i hullene, slik at de falt ned i fella. For å hindre at de kom ut i skogen igjen er fella utstyrt med en oppsamlingskolbe i kvit, delvis gjennomskinnelig plast. Kolben tres utenpå en holk i det svarte plastrørets traktformete nederende. Barkbillefellene ble laget på slutten av 1970-tallet, et tiår da det norske skogbruket hadde store problemer med granbarkbillen, Ips typographus. I 1974 begynte zoologen Alf Bakke og kjemikeren Lars Skattebøl et forskningsprosjekt der målet var å isolere denne billeartens feromoner og lage kjemiske kopier av dem med lokke insektene til slike feller. De første billefellene ble satt ut i truete skoger fire år seinere, og de viste seg å fungere godt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Fangstinnretning for granbarkbiller. Fella består av tre elementer. De to øverste delen er svarte plastrør. Sideflatene har ei ujevn overflate som preges av ribber eller avsatser. Hver avsats er 1 centimeter bred og det er om lag 1, 8 centimeter mellom hver avsats. Når fella henges opp er avsatsene horisontale, og fra ytterkantene skrår sideflatene innover mot nedenforliggende nivå. Der hvor de innoverskrånende flatene møter de plane avsatsene er det boret hull med cirka 3 millimeters diameter. Fellene ble tilført luktstoff (feromon) som tiltrakk seg granbarkbiller. Billene skulle kunne lande på avsatsene, og derfra skulle de krype inn i hullene, slik at de falt ned i fella. For å hindre at de kom ut i skogen igjen er fella utstyrt med en oppsamlingskolbe i kvit, delvis gjennomskinnelig plast. Kolben tres utenpå en holk i det svarte plastrørets traktformete nederende. Barkbillefellene ble laget på slutten av 1970-tallet, et tiår da det norske skogbruket hadde store problemer med granbarkbillen, Ips typographus. I 1974 begynte zoologen Alf Bakke og kjemikeren Lars Skattebøl et forskningsprosjekt der målet var å isolere denne billeartens feromoner og lage kjemiske kopier av dem med lokke insektene til slike feller. De første billefellene ble satt ut i truete skoger fire år seinere, og de viste seg å fungere godt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Fangstinnretning for granbarkbiller. Fella består av tre elementer. De to øverste delen er svarte plastrør. Sideflatene har ei ujevn overflate som preges av ribber eller avsatser. Hver avsats er 1 centimeter bred og det er om lag 1, 8 centimeter mellom hver avsats. Når fella henges opp er avsatsene horisontale, og fra ytterkantene skrår sideflatene innover mot nedenforliggende nivå. Der hvor de innoverskrånende flatene møter de plane avsatsene er det boret hull med cirka 3 millimeters diameter. Fellene ble tilført luktstoff (feromon) som tiltrakk seg granbarkbiller. Billene skulle kunne lande på avsatsene, og derfra skulle de krype inn i hullene, slik at de falt ned i fella. For å hindre at de kom ut i skogen igjen er fella utstyrt med en oppsamlingskolbe i kvit, delvis gjennomskinnelig plast. Kolben tres utenpå en holk i det svarte plastrørets traktformete nederende. Barkbillefellene ble laget på slutten av 1970-tallet, et tiår da det norske skogbruket hadde store problemer med granbarkbillen, Ips typographus. I 1974 begynte zoologen Alf Bakke og kjemikeren Lars Skattebøl et forskningsprosjekt der målet var å isolere denne billeartens feromoner og lage kjemiske kopier av dem med lokke insektene til slike feller. De første billefellene ble satt ut i truete skoger fire år seinere, og de viste seg å fungere godt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo