Viggjern, viggejern, vikejern, for vigging (viking) av sagblad. Gjenstanden består av et viggjern i metall, et flattjern med seks hakk, som sitter i et dreid håndtak av tre. Lengst fram på håndtaket, der jernets tange er tredd inn i håndtaket, er det en messingholk.
Et viggjern av denne typen kan blant annet brukes på sagblad til svanser (tømmersvanser) og stokksager. Ved båtbyggeriet, som dette viggjernet kommer fra, er det grunn til å tro at det har vært brukt til å justere tannvinkelen på snekkersager. Redskapet kunne brukes både til vedlikehold av snekkersager og skogssager. Registrator antar at et slikt viggjern også kunne brukes på mindre sirkelsagbald. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) I den rektangulære flaten er det utfrest seks spor med ulik bredde, tre på hver side. Jernet kan derfor brukes på ulike sagtanntykkelser, fra cirka 1 millimeter til 3,5 millimeter. Jernet betjenes med en hånd. For at sagbladene ikke skal sette seg fast i sagskåret er annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. Viggingen må kontrolleres, slik at den har riktig vinkel og ikke varierer fra sagtann til sagtann. Slik kontroll utføres med et viggmål, viggmal eller viggklokke.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Viggjern, viggejern, vikejern, for vigging (viking) av sagblad. Gjenstanden består av et viggjern i metall, et flattjern med seks hakk, som sitter i et dreid håndtak av tre. Lengst fram på håndtaket, der jernets tange er tredd inn i håndtaket, er det en messingholk.
Et viggjern av denne typen kan blant annet brukes på sagblad til svanser (tømmersvanser) og stokksager. Ved båtbyggeriet, som dette viggjernet kommer fra, er det grunn til å tro at det har vært brukt til å justere tannvinkelen på snekkersager. Redskapet kunne brukes både til vedlikehold av snekkersager og skogssager. Registrator antar at et slikt viggjern også kunne brukes på mindre sirkelsagbald. (For vigging av buesagblad/bogesagblad er viggtang anbefalt, se bl. a. Folkets Brevskole, "Kurs for skogsarbeidere".) I den rektangulære flaten er det utfrest seks spor med ulik bredde, tre på hver side. Jernet kan derfor brukes på ulike sagtanntykkelser, fra cirka 1 millimeter til 3,5 millimeter. Jernet betjenes med en hånd. For at sagbladene ikke skal sette seg fast i sagskåret er annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. Viggingen må kontrolleres, slik at den har riktig vinkel og ikke varierer fra sagtann til sagtann. Slik kontroll utføres med et viggmål, viggmal eller viggklokke.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum