Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Høvel
About the object
about
Sletthøvel, altså en høvel som er lagd med sikte på at den skulle brukes til å forme glatte og plane overflater på arbeidsstykker av tre. Høvelen er i hovedsak lagd av bjørkeved, men såla er forsterket med et drøyt 8 millimeter tjukt, lyst hardvedlag. Stokken - høvelkroppen - er rektangulær med ei såle som er 24,9 centimeter lan... Sletthøvel, altså en høvel som er lagd med sikte på at den skulle brukes til å forme glatte og plane overflater på arbeidsstykker av tre. Høvelen er i hovedsak lagd av bjørkeved, men såla er forsterket med et drøyt 8 millimeter tjukt, lyst hardvedlag. Stokken - høvelkroppen - er rektangulær med ei såle som er 24,9 centimeter lang og 6,1 centimeter bred. Høyden er 6,0 centimeter. På den øvre delen av stokken er kantene og hjørnene noe avrundete, antakelig for å gjøre det mulig å bruke høvelen uten at det kjentes ubehagelig i hendene. Framfor sponåpningen i høvelsåla - «kjeften» - er det inntappet en hardvedbit med form som omrisset av gavlen på en bygning med et slakt saltak. Kjeften måler 0,9 X 5,4 centimeter. Over denne åpningen i såla er det et sponhus med en forvegg som skråner svakt framover mot oversida av høvelstokken. Bakerst i sponrommet er det et skråplan, ei «seng» som skulle tjene som anlegg for høveltanna. Denne senga danner en 45 graders vinkel med sålen og det underliggende arbeidsstykket. I den øvre delen av midtaksen på dette skråplanet er det en forsenkning for skruen som forbinder tanna og sponbryteren («klaffen»). Sponhusets sidevegger har skråstilte, utstående «kjaker». Når høveltanna skulle monteres ble den lagt på den nevnte «senga», og deretter ble det lagt en 8,9 centimeter lang trekile oppå, som ble presset fast under kjakene. Denne høvelen ble avlevert til museet uten tann, men kilen er intakt. I den bakre enden av stokken er det innslått en jernbolt som snekkeren kunne gi et kakk med en hammer når han ville løsne kilen og tanna. Oppå stokken, i forkant av sponhuset, finner vi initialene «AISN», påført med svijernstempel. Stokken er impregnert med et mørkt fargestoff, muligens tjære, men mye av impregneringa er vekkslitt.
Gjenstanden kommer fra båtbyggeriet på Nordby (gnr. 76, bnr. 20) i Søre Osen i Trysil kommune. Jon Andersen (1825-1899), opprinnelig fra Osvollen i Nordre Osen, drev som småbruker, tømmermann, snekker og båtbygger på denne eiendommen fra ca. 1850-60. Han skal ha lagd omkring 100 båter. Sønnene Anton Jonsen Nordby (1865-1936) og Ole Jonsen Nordby (1869-1961) og videreførte virksomheten. Til sammen skal Nordby-karene ha levert over 500 klinkbygde robåter. Giverne er Ole Nordbys sønner. I tillegg til båtbygginga tok Jon, Anton og Ole Nordby også vanlige snekkeroppdrag.
Other informationAlf Nordby var født på bruket Nordby i Søre Osen (gnr. 76, bnr. 20), der foreldrene var småbrukere, samtidig som faren drev båtbyggeri. Som voksen arbeidet Alf i gullsmedfirmaet David Andersen i Oslo.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».