• Profilhøvel, lagd med sikte på at snekkeren skulle kunne lage profilerte linjemønstere langs ytterkantene på arbeidsstykkene sine. Høvelstokken er lagd av bjørkevirke. Den er drøyt 19,1 centimeter lang, 1,9 centimeter bred og 3,7 centimeter høy. Endeflatene er vinkelrett kappet mot såla, men avrundete mot oversiuda av stokken. På det som når dette redskapet er i bruk blir venstre langside er det påskrudd ei styrelist som er 3 centimeter høy (målt fra yttersida), men bare 8 millimeter høy i forhold til såla på høvelstokken. Denne styrelista virker sekundær. Vi aner at stokken den er skrudd fast til har initialer og årstall som ikke kan leses uten at man skur stokken og styrelista fra hverandre. Omtrent på midten på høvelsåla er det en «kjeft», en åpning mot et halvsirkelformet, noe traktformet sponrom nederst på høyre side av høvelstokken. I fortsettelsen av denne er det ei sjakt som går skrått mot høvelstokkens overside. Skråplanet i bakkant av denne sjakta tjente som ei «seng» som skulle tjene som anlegg for høveltanna. Denne senga danner en vinkel på cirka 42 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høveltanna er lagd av ei drøyt 3 millimeter tjukk stålplate. Den er 18,0 centimeter lang og har en 1,7 centimeter bred egg (målt vinkelrett på langsgående ytterkant). Eggen er fasslipt som en skrå hulkil, med noenlunde i samsvar med profilen på høvelsåla. Redskapet ble med andre ord brukt til å lage en skrå vulst langs kanten på et emne. Den øvre delen av tanna er bare 6-7 millimeter bred. Denne komponenten føres opp i den nevnte sjakta fra sålesida og låses fast ved hjelp av en trekile som presses ned fra oversida av høvelstokken. Den bevarte kilen er bare 3,1 centimeter lang. Høvelen er, med unntak av sålen, innsatt med et lyst gråbrunt fargestoff, antakelig en form for beis.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Profilhøvel, lagd med sikte på at snekkeren skulle kunne lage profilerte linjemønstere langs ytterkantene på arbeidsstykkene sine. Høvelstokken er lagd av bjørkevirke. Den er drøyt 19,1 centimeter lang, 1,9 centimeter bred og 3,7 centimeter høy. Endeflatene er vinkelrett kappet mot såla, men avrundete mot oversiuda av stokken. På det som når dette redskapet er i bruk blir venstre langside er det påskrudd ei styrelist som er 3 centimeter høy (målt fra yttersida), men bare 8 millimeter høy i forhold til såla på høvelstokken. Denne styrelista virker sekundær. Vi aner at stokken den er skrudd fast til har initialer og årstall som ikke kan leses uten at man skur stokken og styrelista fra hverandre. Omtrent på midten på høvelsåla er det en «kjeft», en åpning mot et halvsirkelformet, noe traktformet sponrom nederst på høyre side av høvelstokken. I fortsettelsen av denne er det ei sjakt som går skrått mot høvelstokkens overside. Skråplanet i bakkant av denne sjakta tjente som ei «seng» som skulle tjene som anlegg for høveltanna. Denne senga danner en vinkel på cirka 42 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høveltanna er lagd av ei drøyt 3 millimeter tjukk stålplate. Den er 18,0 centimeter lang og har en 1,7 centimeter bred egg (målt vinkelrett på langsgående ytterkant). Eggen er fasslipt som en skrå hulkil, med noenlunde i samsvar med profilen på høvelsåla. Redskapet ble med andre ord brukt til å lage en skrå vulst langs kanten på et emne. Den øvre delen av tanna er bare 6-7 millimeter bred. Denne komponenten føres opp i den nevnte sjakta fra sålesida og låses fast ved hjelp av en trekile som presses ned fra oversida av høvelstokken. Den bevarte kilen er bare 3,1 centimeter lang. Høvelen er, med unntak av sålen, innsatt med et lyst gråbrunt fargestoff, antakelig en form for beis.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Profilhøvel, lagd med sikte på at snekkeren skulle kunne lage profilerte linjemønstere langs ytterkantene på arbeidsstykkene sine. Høvelstokken er lagd av bjørkevirke. Den er drøyt 19,1 centimeter lang, 1,9 centimeter bred og 3,7 centimeter høy. Endeflatene er vinkelrett kappet mot såla, men avrundete mot oversiuda av stokken. På det som når dette redskapet er i bruk blir venstre langside er det påskrudd ei styrelist som er 3 centimeter høy (målt fra yttersida), men bare 8 millimeter høy i forhold til såla på høvelstokken. Denne styrelista virker sekundær. Vi aner at stokken den er skrudd fast til har initialer og årstall som ikke kan leses uten at man skur stokken og styrelista fra hverandre. Omtrent på midten på høvelsåla er det en «kjeft», en åpning mot et halvsirkelformet, noe traktformet sponrom nederst på høyre side av høvelstokken. I fortsettelsen av denne er det ei sjakt som går skrått mot høvelstokkens overside. Skråplanet i bakkant av denne sjakta tjente som ei «seng» som skulle tjene som anlegg for høveltanna. Denne senga danner en vinkel på cirka 42 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høveltanna er lagd av ei drøyt 3 millimeter tjukk stålplate. Den er 18,0 centimeter lang og har en 1,7 centimeter bred egg (målt vinkelrett på langsgående ytterkant). Eggen er fasslipt som en skrå hulkil, med noenlunde i samsvar med profilen på høvelsåla. Redskapet ble med andre ord brukt til å lage en skrå vulst langs kanten på et emne. Den øvre delen av tanna er bare 6-7 millimeter bred. Denne komponenten føres opp i den nevnte sjakta fra sålesida og låses fast ved hjelp av en trekile som presses ned fra oversida av høvelstokken. Den bevarte kilen er bare 3,1 centimeter lang. Høvelen er, med unntak av sålen, innsatt med et lyst gråbrunt fargestoff, antakelig en form for beis.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Profilhøvel, lagd med sikte på at snekkeren skulle kunne lage profilerte linjemønstere langs ytterkantene på arbeidsstykkene sine. Høvelstokken er lagd av bjørkevirke. Den er drøyt 19,1 centimeter lang, 1,9 centimeter bred og 3,7 centimeter høy. Endeflatene er vinkelrett kappet mot såla, men avrundete mot oversiuda av stokken. På det som når dette redskapet er i bruk blir venstre langside er det påskrudd ei styrelist som er 3 centimeter høy (målt fra yttersida), men bare 8 millimeter høy i forhold til såla på høvelstokken. Denne styrelista virker sekundær. Vi aner at stokken den er skrudd fast til har initialer og årstall som ikke kan leses uten at man skur stokken og styrelista fra hverandre. Omtrent på midten på høvelsåla er det en «kjeft», en åpning mot et halvsirkelformet, noe traktformet sponrom nederst på høyre side av høvelstokken. I fortsettelsen av denne er det ei sjakt som går skrått mot høvelstokkens overside. Skråplanet i bakkant av denne sjakta tjente som ei «seng» som skulle tjene som anlegg for høveltanna. Denne senga danner en vinkel på cirka 42 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høveltanna er lagd av ei drøyt 3 millimeter tjukk stålplate. Den er 18,0 centimeter lang og har en 1,7 centimeter bred egg (målt vinkelrett på langsgående ytterkant). Eggen er fasslipt som en skrå hulkil, med noenlunde i samsvar med profilen på høvelsåla. Redskapet ble med andre ord brukt til å lage en skrå vulst langs kanten på et emne. Den øvre delen av tanna er bare 6-7 millimeter bred. Denne komponenten føres opp i den nevnte sjakta fra sålesida og låses fast ved hjelp av en trekile som presses ned fra oversida av høvelstokken. Den bevarte kilen er bare 3,1 centimeter lang. Høvelen er, med unntak av sålen, innsatt med et lyst gråbrunt fargestoff, antakelig en form for beis.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Høvel

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to