• Profilhøvel, lagd med sikte på at snekkeren skulle kunne lage profilerte linjemønstere langs ytterkantene på arbeidsstykkene sine. Høvelstokken er lagd av bjørkevirke. Den er drøyt 18,3 centimeter lang, snaut 2,1 centimeter bred og 4,2 centimeter høy. Endeflatene er vinkelrett kappet, og så vel oversida som de langsgående sideflatene er planhøvlete. Disse flatene har igså innrissete linjemønstere, og begge "bredsidene" har dessuten smale hulkiler som midtlinjer. Langs det som når redskapet er i bruk vil være den venstre ytterkanten av såla er det en 2 millimeter høy og cirka 3,5 millimeter bred styrekant. Innenfor denne er det ei 1,1 centimeter bred såle med en vulst nærmest styrekanten og en hulkil utenfor. Litt framfor midten på denne såla er det en «kjeft», en åpning mot et halvsirkelformet, noe traktformet sponrom på høyre side av høvelstokken. I fortsettelsen av denne er det ei sjakt som går skrått mot høvelstokkens overside. Skråplanet i bakkant av denne sjakta tjente som ei «seng» som skulle tjene som anlegg for høveltanna. Denne senga danner en vinkel på cirka 50 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høveltanna er lagd av ei 2 millimeter tjukk stålplate. Den er 11,9 centimeter lang og har en drøyt 9 centimeter bred egg (målt vinkelrett på langsgående ytterkant). Eggen er fasslipt som en skrå hulkil og en vulst (med et lite hakk mellom), med noenlunde i samsvar med profilen på såla. Den øvre delen av tanna er cirka 9 millimeter bred. Denne komponenten føres opp i den nevnte sjakta fra sålesida og låses fast ved hjelp av en trekile som presses ned fra oversida av høvelstokken. Kilen er 6,8 centimeter lang. Bakerst på høvelstokkens overside finner vi initialene «G.W.», påført med svijernstempel. Høvelen er, med unntak av sålen, innsatt med et lyst gråbrunt fargestoff, antakelig en form for beis.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Profilhøvel, lagd med sikte på at snekkeren skulle kunne lage profilerte linjemønstere langs ytterkantene på arbeidsstykkene sine. Høvelstokken er lagd av bjørkevirke. Den er drøyt 18,3 centimeter lang, snaut 2,1 centimeter bred og 4,2 centimeter høy. Endeflatene er vinkelrett kappet, og så vel oversida som de langsgående sideflatene er planhøvlete. Disse flatene har igså innrissete linjemønstere, og begge "bredsidene" har dessuten smale hulkiler som midtlinjer. Langs det som når redskapet er i bruk vil være den venstre ytterkanten av såla er det en 2 millimeter høy og cirka 3,5 millimeter bred styrekant. Innenfor denne er det ei 1,1 centimeter bred såle med en vulst nærmest styrekanten og en hulkil utenfor. Litt framfor midten på denne såla er det en «kjeft», en åpning mot et halvsirkelformet, noe traktformet sponrom på høyre side av høvelstokken. I fortsettelsen av denne er det ei sjakt som går skrått mot høvelstokkens overside. Skråplanet i bakkant av denne sjakta tjente som ei «seng» som skulle tjene som anlegg for høveltanna. Denne senga danner en vinkel på cirka 50 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høveltanna er lagd av ei 2 millimeter tjukk stålplate. Den er 11,9 centimeter lang og har en drøyt 9 centimeter bred egg (målt vinkelrett på langsgående ytterkant). Eggen er fasslipt som en skrå hulkil og en vulst (med et lite hakk mellom), med noenlunde i samsvar med profilen på såla. Den øvre delen av tanna er cirka 9 millimeter bred. Denne komponenten føres opp i den nevnte sjakta fra sålesida og låses fast ved hjelp av en trekile som presses ned fra oversida av høvelstokken. Kilen er 6,8 centimeter lang. Bakerst på høvelstokkens overside finner vi initialene «G.W.», påført med svijernstempel. Høvelen er, med unntak av sålen, innsatt med et lyst gråbrunt fargestoff, antakelig en form for beis.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Profilhøvel, lagd med sikte på at snekkeren skulle kunne lage profilerte linjemønstere langs ytterkantene på arbeidsstykkene sine. Høvelstokken er lagd av bjørkevirke. Den er drøyt 18,3 centimeter lang, snaut 2,1 centimeter bred og 4,2 centimeter høy. Endeflatene er vinkelrett kappet, og så vel oversida som de langsgående sideflatene er planhøvlete. Disse flatene har igså innrissete linjemønstere, og begge "bredsidene" har dessuten smale hulkiler som midtlinjer. Langs det som når redskapet er i bruk vil være den venstre ytterkanten av såla er det en 2 millimeter høy og cirka 3,5 millimeter bred styrekant. Innenfor denne er det ei 1,1 centimeter bred såle med en vulst nærmest styrekanten og en hulkil utenfor. Litt framfor midten på denne såla er det en «kjeft», en åpning mot et halvsirkelformet, noe traktformet sponrom på høyre side av høvelstokken. I fortsettelsen av denne er det ei sjakt som går skrått mot høvelstokkens overside. Skråplanet i bakkant av denne sjakta tjente som ei «seng» som skulle tjene som anlegg for høveltanna. Denne senga danner en vinkel på cirka 50 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høveltanna er lagd av ei 2 millimeter tjukk stålplate. Den er 11,9 centimeter lang og har en drøyt 9 centimeter bred egg (målt vinkelrett på langsgående ytterkant). Eggen er fasslipt som en skrå hulkil og en vulst (med et lite hakk mellom), med noenlunde i samsvar med profilen på såla. Den øvre delen av tanna er cirka 9 millimeter bred. Denne komponenten føres opp i den nevnte sjakta fra sålesida og låses fast ved hjelp av en trekile som presses ned fra oversida av høvelstokken. Kilen er 6,8 centimeter lang. Bakerst på høvelstokkens overside finner vi initialene «G.W.», påført med svijernstempel. Høvelen er, med unntak av sålen, innsatt med et lyst gråbrunt fargestoff, antakelig en form for beis.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Høvel

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to