• Høvel, såkalt falshøvel, som ble brukt til å høvle avsatser langs kanten på et arbeidsstykke. Høvelstokken er lagd av bjørkevirke. Den er 59 centimeter lang, drøyt 5,8 centimeter høy og 3,3 centimeter bred. Langs det som når høvelen er i bruk vil være venstre ytterkant av den for øvrig plane såla var det opprinnelig en 1,2 cerntimeter høy og cirka 0,9 centimeter bred styrekant.  Gjenværende såle er 2,0 centimeter bred. Den bakre delen av styrekanten er noe oppfliset. Denne delen er seinere forsterket med ei 0,9 centimeter bred lekt som er påspikret på innsida av den opprinnelige styrekanten. Dermed har den gjenværende såla blitt tilsvarende smalere. Overgangene mellom høvelstokkens overside og sideflatene er prydet med smalt vulstprofiler. Venstre bredside er dessuten preget med et linjemønster, mens høyre bredkile har en cirka 3 centimeter bred, slak hulkil. Om lag midt på høvelstokken er det ei skråstilt sjakt mellom såla og oversida. Bakveggen i denne sjakta - «såla» som høveltanna skulle ligge an mot - danner en vinkel på cirka 45 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høvelen har et åpent, noenlunde halvsirkelformet sponhus på høvelstokkens høyre langside. Høveltanna er drlyt 11,3 centimeter lang. Den er lagd av ei 0,5 centimeter tjukk stålplate. Eggen er fasslipt og 2,6 centimeter bred, mens den øvre enden er betydelig smalere. Tanna ble ført opp i høvelstokken fra sålesida og låst fast ved hjelp av en kile som ble presset ned i den nevnte sjakta fra oversida av høvelstokken. Kilen er 5,5 centimeter lang. På oversida av høvelstokken, 7-8 centimeter bak tanna, er det et hull der det kan ha vært inntappet et handtak som seinere har løsnet og blitt borte. Den bakre endeflata har merker etter hammerslag som skapte vibrasjoner som fikk kilen og tanna til å løsne når det var behov for sliping eller posisjonsjustering. Høvelstokken har, med unntak av såla, vært impregnert med et gulbrunt fargestoff. Oversida av stokken er merket med bokstavkonstellasjonen «OPSR» på tre steder, påført med svijernstempel. Dette er sannsynligvis initialene til en tidligere eier av dette redskapet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel, såkalt falshøvel, som ble brukt til å høvle avsatser langs kanten på et arbeidsstykke. Høvelstokken er lagd av bjørkevirke. Den er 59 centimeter lang, drøyt 5,8 centimeter høy og 3,3 centimeter bred. Langs det som når høvelen er i bruk vil være venstre ytterkant av den for øvrig plane såla var det opprinnelig en 1,2 cerntimeter høy og cirka 0,9 centimeter bred styrekant.  Gjenværende såle er 2,0 centimeter bred. Den bakre delen av styrekanten er noe oppfliset. Denne delen er seinere forsterket med ei 0,9 centimeter bred lekt som er påspikret på innsida av den opprinnelige styrekanten. Dermed har den gjenværende såla blitt tilsvarende smalere. Overgangene mellom høvelstokkens overside og sideflatene er prydet med smalt vulstprofiler. Venstre bredside er dessuten preget med et linjemønster, mens høyre bredkile har en cirka 3 centimeter bred, slak hulkil. Om lag midt på høvelstokken er det ei skråstilt sjakt mellom såla og oversida. Bakveggen i denne sjakta - «såla» som høveltanna skulle ligge an mot - danner en vinkel på cirka 45 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høvelen har et åpent, noenlunde halvsirkelformet sponhus på høvelstokkens høyre langside. Høveltanna er drlyt 11,3 centimeter lang. Den er lagd av ei 0,5 centimeter tjukk stålplate. Eggen er fasslipt og 2,6 centimeter bred, mens den øvre enden er betydelig smalere. Tanna ble ført opp i høvelstokken fra sålesida og låst fast ved hjelp av en kile som ble presset ned i den nevnte sjakta fra oversida av høvelstokken. Kilen er 5,5 centimeter lang. På oversida av høvelstokken, 7-8 centimeter bak tanna, er det et hull der det kan ha vært inntappet et handtak som seinere har løsnet og blitt borte. Den bakre endeflata har merker etter hammerslag som skapte vibrasjoner som fikk kilen og tanna til å løsne når det var behov for sliping eller posisjonsjustering. Høvelstokken har, med unntak av såla, vært impregnert med et gulbrunt fargestoff. Oversida av stokken er merket med bokstavkonstellasjonen «OPSR» på tre steder, påført med svijernstempel. Dette er sannsynligvis initialene til en tidligere eier av dette redskapet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel, såkalt falshøvel, som ble brukt til å høvle avsatser langs kanten på et arbeidsstykke. Høvelstokken er lagd av bjørkevirke. Den er 59 centimeter lang, drøyt 5,8 centimeter høy og 3,3 centimeter bred. Langs det som når høvelen er i bruk vil være venstre ytterkant av den for øvrig plane såla var det opprinnelig en 1,2 cerntimeter høy og cirka 0,9 centimeter bred styrekant.  Gjenværende såle er 2,0 centimeter bred. Den bakre delen av styrekanten er noe oppfliset. Denne delen er seinere forsterket med ei 0,9 centimeter bred lekt som er påspikret på innsida av den opprinnelige styrekanten. Dermed har den gjenværende såla blitt tilsvarende smalere. Overgangene mellom høvelstokkens overside og sideflatene er prydet med smalt vulstprofiler. Venstre bredside er dessuten preget med et linjemønster, mens høyre bredkile har en cirka 3 centimeter bred, slak hulkil. Om lag midt på høvelstokken er det ei skråstilt sjakt mellom såla og oversida. Bakveggen i denne sjakta - «såla» som høveltanna skulle ligge an mot - danner en vinkel på cirka 45 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høvelen har et åpent, noenlunde halvsirkelformet sponhus på høvelstokkens høyre langside. Høveltanna er drlyt 11,3 centimeter lang. Den er lagd av ei 0,5 centimeter tjukk stålplate. Eggen er fasslipt og 2,6 centimeter bred, mens den øvre enden er betydelig smalere. Tanna ble ført opp i høvelstokken fra sålesida og låst fast ved hjelp av en kile som ble presset ned i den nevnte sjakta fra oversida av høvelstokken. Kilen er 5,5 centimeter lang. På oversida av høvelstokken, 7-8 centimeter bak tanna, er det et hull der det kan ha vært inntappet et handtak som seinere har løsnet og blitt borte. Den bakre endeflata har merker etter hammerslag som skapte vibrasjoner som fikk kilen og tanna til å løsne når det var behov for sliping eller posisjonsjustering. Høvelstokken har, med unntak av såla, vært impregnert med et gulbrunt fargestoff. Oversida av stokken er merket med bokstavkonstellasjonen «OPSR» på tre steder, påført med svijernstempel. Dette er sannsynligvis initialene til en tidligere eier av dette redskapet.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Høvel

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to