Profilhøvel, lagd for å kunne høvle pårofilerte spor i en gitt avstand fra kanten av et emne. Redskapet er sammensatt av fire hovedkomponenter: Høvelstokken, styrelista, tanna og kilen. Stokken er 27,3 centimeter lang, 5,2 centimeter bred og 7,3 centimeter høy. Den har glatthøvlete ytterflater, og kantene mellom overside, sidefl... Profilhøvel, lagd for å kunne høvle pårofilerte spor i en gitt avstand fra kanten av et emne. Redskapet er sammensatt av fire hovedkomponenter: Høvelstokken, styrelista, tanna og kilen. Stokken er 27,3 centimeter lang, 5,2 centimeter bred og 7,3 centimeter høy. Den har glatthøvlete ytterflater, og kantene mellom overside, sideflater og tverrender er alle avrundete, antakelig med sikte på at redskapet ikke skulle gnage i hendene på snekkeren som brukte det. Såla er profilert, med en cirka 1,3 centimeter bred hulkil og en drlytr 2 centimeter bred slak S-profil. Dette ble en speilvendt versjon av den profilen høvelen var ment å skulle kunne gi. På tvers av høvelstokken, litt framfor midtpunktet, er det et gjennombrudt hull, et sponrom som er formet som et halvt hjertesymbol. Som ei videreføring av denne åpningen er det ei skrå sjakt gjennom stokken, fra sponrommet mot oversida. Bakkanten av denne sjakta - «senga» - skulle tjene som anlegg for høveltanna. Den danner en vinkel på cirka 44 grader med såla og det underliggende arbeidsstykket. Høveltanna er lagd av ei 5 millimeter tjukk stålplate. Den er 16,5 centimeter lang. Den fasslipte eggen er 4,0 centimeter bred og porofilert på samme måte som den beskrevne såla. Den øvre enden av tanna er 2,3 centimeter bred. Tanna føres opp i høvelstokken fra sålesida og låses fast ved hjelp av en 9,8 centimeter lang trekile som presses ned i den nevnte sjakta fra oversida. På det som når dette redskapet er i bruk vil være den venstre langsida av høvelstikken er det påskrudd ei 26,5 centimeter lang og 4,5 bred styrelist med en 0,9 centimeter høy og 1,0 centimeter bred avsats som skulle føres langs kanten på arbeidsstykket ytterst. Ytterflatene på høvelstokken og styrelista er, med unntak av sålepartiene, innsatt med et lyst, gulbrunt fargestoff. Det samme fargestoffet finner vi også på den øvre delen av kilen tanna er festet med.
Gjenstanden kommer fra båtbyggeriet på Nordby (gnr. 76, bnr. 20) i Søre Osen i Trysil kommune. Jon Andersen (1825-1899), opprinnelig fra Osvollen i Nordre Osen, drev som småbruker, tømmermann, snekker og båtbygger på denne eiendommen fra ca. 1850-60. Han skal ha lagd omkring 100 båter. Sønnene Anton Jonsen Nordby (1865-1936) og Ole Jonsen Nordby (1869-1961) og videreførte virksomheten. Til sammen skal Nordby-karene ha levert over 500 klinkbygde robåter. Giverne er Ole Nordbys sønner. I tillegg til båtbygginga tok Jon, Anton og Ole Nordby også vanlige snekkeroppdrag.
Other informationAlf Nordby var født på bruket Nordby i Søre Osen (gnr. 76, bnr. 20), der foreldrene var småbrukere, samtidig som faren drev båtbyggeri. Som voksen arbeidet Alf i gullsmedfirmaet David Andersen i Oslo.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».