• Not- og fjærhøvel med to handtakspar, altså en slags oksehøvel som ble betjent av to mann. Høvelstokken er 36,1 centimeter lang, 9,7 centimeter bred og 8,5 centimeter høy. Den har glatthøvlete sideflater og overside og vinkelrett kappete tverrender. Langs kantene på oversida er det høvlet et linjemønster. Langs sålas midtakse i lengderetningen er det en 5,4-5,5 centimeter bred og snaut 2,0 centimeter djup utsparing, riktignok med ei om lag 8 millimeter høy 6 millimeter bred fjær i midten. Høvelen har to sponhus - et for ei tann som kunne brukes til å høvle not og et for ei tann som kunne brukes til å høvle fjær. Sponhuset for «fjærtanna» er like bredt som avstanden mellom de to styrelistene langs sålas ytterkanter. I den bakre delen av dette sponhuset er det et skråplan, ei «seng», som høveltanna skulle ligge an mot. Denne senga danner en 45 graders vinkel med såla på høvelstokken. Tanna er 15,1 centimeter lang og snaut 6,3 centimeter bred i den nedre enden, snaut 5 centimeter bred i den øvre enden. Sentralt på den fasslipte eggen er det ei 9 millimeter bred og dryt 1,5 centimeter djup spalte for fjæra. Tanna legges på den nevnte senga slik at eggen ligger liggende hårfint under høvelsåla. Der presses den fast ved hjelp av to trekiler som presses ned under toi «kjaker» i sideveggene på sponhuset, oppå tanna. Kilen kan opprinnelig ha vært bredere, slik at den har fylt mesteparten av sponhusets bredde. Det fremre sponhuset, hvor «nottanna» har vært montert har samme reningsorientering, men er smalere. Her er kilen bevart, men tanna er borte. Høvelen har, som nevnt to handtakspart, som er tappet inn i stokken, midt imot hverandre, foran og bak sponrommene. Handtaka er dreide. De stikker cirka 10 centimeter ut fra høvelstokken på begge sider.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Not- og fjærhøvel med to handtakspar, altså en slags oksehøvel som ble betjent av to mann. Høvelstokken er 36,1 centimeter lang, 9,7 centimeter bred og 8,5 centimeter høy. Den har glatthøvlete sideflater og overside og vinkelrett kappete tverrender. Langs kantene på oversida er det høvlet et linjemønster. Langs sålas midtakse i lengderetningen er det en 5,4-5,5 centimeter bred og snaut 2,0 centimeter djup utsparing, riktignok med ei om lag 8 millimeter høy 6 millimeter bred fjær i midten. Høvelen har to sponhus - et for ei tann som kunne brukes til å høvle not og et for ei tann som kunne brukes til å høvle fjær. Sponhuset for «fjærtanna» er like bredt som avstanden mellom de to styrelistene langs sålas ytterkanter. I den bakre delen av dette sponhuset er det et skråplan, ei «seng», som høveltanna skulle ligge an mot. Denne senga danner en 45 graders vinkel med såla på høvelstokken. Tanna er 15,1 centimeter lang og snaut 6,3 centimeter bred i den nedre enden, snaut 5 centimeter bred i den øvre enden. Sentralt på den fasslipte eggen er det ei 9 millimeter bred og dryt 1,5 centimeter djup spalte for fjæra. Tanna legges på den nevnte senga slik at eggen ligger liggende hårfint under høvelsåla. Der presses den fast ved hjelp av to trekiler som presses ned under toi «kjaker» i sideveggene på sponhuset, oppå tanna. Kilen kan opprinnelig ha vært bredere, slik at den har fylt mesteparten av sponhusets bredde. Det fremre sponhuset, hvor «nottanna» har vært montert har samme reningsorientering, men er smalere. Her er kilen bevart, men tanna er borte. Høvelen har, som nevnt to handtakspart, som er tappet inn i stokken, midt imot hverandre, foran og bak sponrommene. Handtaka er dreide. De stikker cirka 10 centimeter ut fra høvelstokken på begge sider.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Høvel

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to