Såkalt profilhøvel, brukt til å forme kantene på arbeidsstykker av tre. Høvelstokken er 29,2 centimeter lang, 4,5 centimeter bred og 7,2 centimeter høy. Endeflatene er vinkelrett avkuttete og sideflatene er planhøvlete. Oversida er også i hovedsak plan, men er er det høvlet en liten skrå profil mor ytterkantene. På det som når høvelen holdes i arbeidsstilling blir venstre side av såla er det en snaut 1,2 centimeter høy og 1,1 centimeter bred styrekant. Den øvrige delen av såla er 3,2 centimeter bred. Her er det en rettvinklet avsats nærmest den nevnte styrekanten. Den følges av ei 1,1 centimeter bred noenlunde plan flate, før profilen skrår oppover igjen mot høvelstokkens høyre sideflate. Litt framfor denne sideflatas midtpunkt, på den nedre delen av høvelstokken, er det utspart et halvsirkelformet, åpent sponhus. Fra dette går det ei sjakt oppover mot oversida av høvelstokken. Den bakre/nedre delen av denne sjakta danner et skråplan - ei «seng» - som høveltanna skal ligge an mot. Tanna er 14,9 centimeter lang og har en toleddet, til sammen 3,4 centimeter bred egg, men den øvre delen av tanna er langt smalere. Følgelig ble den stukket opp i den nevnte sjakta fra undersida (såla/sponrommet) og presset mot senga ved hjelp av en 9,3 centimeter lang trekile, som fylte den øvrige sjakta. Høveltanna er slipt slik at den skjærer en profil som blir ei speilvendoing av den formen høvelsålen har. De utvendige delene av høvelstokken, med unntak av såla, er impregnert med et gulbrunt fargestoff. Initialene «AISN» er påført den fremre delen av høvelstokkens overside ved hjelp av et svijernstempel.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Såkalt profilhøvel, brukt til å forme kantene på arbeidsstykker av tre. Høvelstokken er 29,2 centimeter lang, 4,5 centimeter bred og 7,2 centimeter høy. Endeflatene er vinkelrett avkuttete og sideflatene er planhøvlete. Oversida er også i hovedsak plan, men er er det høvlet en liten skrå profil mor ytterkantene. På det som når høvelen holdes i arbeidsstilling blir venstre side av såla er det en snaut 1,2 centimeter høy og 1,1 centimeter bred styrekant. Den øvrige delen av såla er 3,2 centimeter bred. Her er det en rettvinklet avsats nærmest den nevnte styrekanten. Den følges av ei 1,1 centimeter bred noenlunde plan flate, før profilen skrår oppover igjen mot høvelstokkens høyre sideflate. Litt framfor denne sideflatas midtpunkt, på den nedre delen av høvelstokken, er det utspart et halvsirkelformet, åpent sponhus. Fra dette går det ei sjakt oppover mot oversida av høvelstokken. Den bakre/nedre delen av denne sjakta danner et skråplan - ei «seng» - som høveltanna skal ligge an mot. Tanna er 14,9 centimeter lang og har en toleddet, til sammen 3,4 centimeter bred egg, men den øvre delen av tanna er langt smalere. Følgelig ble den stukket opp i den nevnte sjakta fra undersida (såla/sponrommet) og presset mot senga ved hjelp av en 9,3 centimeter lang trekile, som fylte den øvrige sjakta. Høveltanna er slipt slik at den skjærer en profil som blir ei speilvendoing av den formen høvelsålen har. De utvendige delene av høvelstokken, med unntak av såla, er impregnert med et gulbrunt fargestoff. Initialene «AISN» er påført den fremre delen av høvelstokkens overside ved hjelp av et svijernstempel.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Såkalt profilhøvel, brukt til å forme kantene på arbeidsstykker av tre. Høvelstokken er 29,2 centimeter lang, 4,5 centimeter bred og 7,2 centimeter høy. Endeflatene er vinkelrett avkuttete og sideflatene er planhøvlete. Oversida er også i hovedsak plan, men er er det høvlet en liten skrå profil mor ytterkantene. På det som når høvelen holdes i arbeidsstilling blir venstre side av såla er det en snaut 1,2 centimeter høy og 1,1 centimeter bred styrekant. Den øvrige delen av såla er 3,2 centimeter bred. Her er det en rettvinklet avsats nærmest den nevnte styrekanten. Den følges av ei 1,1 centimeter bred noenlunde plan flate, før profilen skrår oppover igjen mot høvelstokkens høyre sideflate. Litt framfor denne sideflatas midtpunkt, på den nedre delen av høvelstokken, er det utspart et halvsirkelformet, åpent sponhus. Fra dette går det ei sjakt oppover mot oversida av høvelstokken. Den bakre/nedre delen av denne sjakta danner et skråplan - ei «seng» - som høveltanna skal ligge an mot. Tanna er 14,9 centimeter lang og har en toleddet, til sammen 3,4 centimeter bred egg, men den øvre delen av tanna er langt smalere. Følgelig ble den stukket opp i den nevnte sjakta fra undersida (såla/sponrommet) og presset mot senga ved hjelp av en 9,3 centimeter lang trekile, som fylte den øvrige sjakta. Høveltanna er slipt slik at den skjærer en profil som blir ei speilvendoing av den formen høvelsålen har. De utvendige delene av høvelstokken, med unntak av såla, er impregnert med et gulbrunt fargestoff. Initialene «AISN» er påført den fremre delen av høvelstokkens overside ved hjelp av et svijernstempel.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum